Oslo — onsdag 14. september

ATLE KVÅLSVOLL HAR vendt fotballen ryggen, Eirik Verås Larsen kan tolkes dit hen at supporterne liker feilpasninger og i Norges Idrettsforbund sitter generalsekretær Inge Andersen og sier at padlerens karakteristikk av fotballen er legitim. Alle sammen om det. Hvis herrene Kvålsvoll, Verås Larsen og Andersen ikke har fått med seg at fotballen lever alldeles utmerket uten doping og et sted mellom 85 og 90 i syreopptak går det ikke an å snakke med dem likevel.

FOR SELV OM landslagsguttas bytur i restitusjonens navn burde vært stoppet av landslagsledelsen lenge før noen var ute av døra den fredagskvelden for snart to uker siden, så er det så vidt jeg har fått med meg ingen som er tatt av WADA.

Eller ramlet i sjøen.

MENS TOPPIDRETTS/NORGE ennå er opptatt av ølet som ble dovent for over en uke siden er vi andre i gang med det som virkelig betyr noe her i verden — Champions League. Det begynte i går, det fortsetter i kveld og det ender i München 19. mai neste år. Og i Dagbladet i dag ser jeg for meg en finale som ikke bare vil bringe en hel by ut av fatning — jeg kjenner også en sportsredaksjon som vil bli hensatt i emosjonell unntakstilstand om mitt Manchester-profeti slår inn.

Manchester United-Manchester City i finalen.

Det hadde vært noe det.

MEN MAN SPØKER ikke med det. Rivaliseringen mener jeg. Når det kommer til Manchester er preferansene så enten eller at svart og hvitt ikke er dekkende for motsetningene. Men man agner  selvfølgelig opp — på G-talk — når man aner antydning til vak.

Og det biter fortere enn i ei lakselv.

 Agnet, for å få samtalen i gang, var stavemåten på navnet til Sergio Agüero. Aguero eller Agüero spurte jeg en av de United-harde. Og la til at jeg ikke våget å spørre City-avdelingen.

United: Med tøddel.

Mp: Gracias

United: Er det dagbok på gang?

Mp: Nei, nei — Mp til i morgen (i dag). Champions League. Tipper City-United i finalen. Kan hende det blir dagbok i morgen (i dag). Om samme tema.

United: Det er i så fall en finale jeg ikke vet om jeg tør se.

Mp: Der ser du — City har overtaket. Og dere innrømmer det. Scoret Dzeko fire mot Tottenham?

United: Wayne Rooney. Åtte på fire.

Mp: I know. Men Dzeko fire mot Spurs?

United: En skrall Spurs-utgave uten dugelige duellspillere på midten, riktignok.

Mp: Men han scoret fire?

 United: Ja, det kan jeg vanskelige argumentere mot.

Mp: Sånn ja — det var ikke så vanskelig.

United: Men Berbatov scoret fem mot Blackburn i fjor.

Mp: You boys are sick, sick, sick!

United: Jeg taler for såpass døve ører nå at jeg ikke ser grunn til å hente fram andre statistikker. Jo, forresten: Berbatov er i den ekslusive seksmannsklubben som har scoret minst fire mål ved to anledninger i Premier League-æraen.

Mp: R.G.B.

SOM DEN OBSERVANTE og upartiske leser sikkert har oppdaget. Det er ikke lett når man er hardt angrepet. Det er nesten umulig. Men fotballgalskap på ethvert plan slår nedlatende kommentater og bedrevitende toppidrettshån alle dager.

At fotballederne burde visst bedre om restitusjon er en annen skål.