ALBUM: Journalisten Stian Fjelldal (34) fra Lyngdal albumdebuterer med 11 låter på norsk, men det er lett å høre at han er inspirert av band som newzealandske Crowded House og myk og melodiøs amerikansk vestkystpop a  la Beach Boys.

Det handler om fengende pop etter samme lyse og lette oppskrift, med lett naive tekster - uten at han blir en «Dilter» og går deLillos i næringa.

Nå på norsk

Fjelldal har skrevet låter i mange år, på engelsk, men ble utfordret til å prøve seg på norsk. Og - etter en stund gikk det bedre enn ventet - eller fryktet.

«Wasted» ble til «Håbløs», og sangene «rant ut av ham», som han skriver på sin egen blogg. Og det skal han ha, det er ikke mye som smaker av hastverksarbeid her.

Live har han likevel noe å gå på, hvis opptredenen i «God morgen, Norge» nylig er representativ.

Sommerlett

Kvaliteten er jevnt over god, og produksjonen til Håkon Gebhardt er strømlinjeformet på en fin måte. Dette er ikke anledningen for de sprø utfallene eller de fikse ideene, i stedet dyrkes en sommerlett popstil som er til å kjenne igjen fra låt til låt - og som vi tåler å høre utover høsten også.

Men en konsekvens av dette er også at plata blir noe ensformig og rutinepreget i lengden, kanskje til og med litt «Søvnig» - for øvrig en av låtene med det fineste arangementet.

Aller best er avsluttende «Kongen i lia», også fordi det er en sterk og personlig sang om hans avdøde far.