ANMELDELSE: Terroristen Anders Behring Breivik har gjennom sitt lange «manifest» gitt oss innblikk i hvordan en ekstremist tenker i dag.

Men hans tanker om dagens samfunn og det han ønsker å realisere med sitt attentat mot regjeringskvartalet i Oslo og nedskytingen av uskyldige barn og ungdommer på Utøya, likner til forveksling på velkjente ideologier som tidligere har spredt skrekk og død.

Han representerer en klassisk høyreekstrem ideologi koblet til endetidsforestillinger og lengsel etter et nytt samfunn bygd på et nytt menneske. Selv er han en glødende troende som påtar seg byrden ved å si sannheten og gjennomføre en utryddelsesaksjon for å rense samfunnet for uønskede individer og uønsket politikk.

Etterlengtet oversikt

Med sin handling er han plassert i en velkjent rekke av redselens utøvere.

Der hans forgjenger Adolf Eichmann utryddet millioner med moderne industrielle metoder, organisert byråkratisk og upersonlig på god avstand fra det endelige «produkt», brukte Behring Breivik dop for å slippe belastningen ved å se sine ofre i øynene for å unngå å bli «myk» i gjerningsøyeblikket.

UiO-professorene Øystein Sørensen og Bernt Hagtvet, samt stipendiat Bjørn Arne Steines bok «Ideologi og terror» gir en etterlenget oversikt over internasjonale studier av totalitære ideologier og bevegelser.

Bredt perspektiv

Behring Breiviks «manifest» og handlinger illustrerer bokas innhold.

Men bokas perspektiv rekker videre, og omfatter totalitære ideologier både til høyre og venstre, velkjent fra nyere europeisk historie. Studiet av dem skjøt fart etter 1945.

Den tysk-amerikanske filosofen Hannah Arendts bok fra 1951, «The Origins of Totalitarianism», er referansen for det meste av seinere forskning om emnet.

Hennes grunnleggende syn er at ingen totalitær regjering, enten den er nazistisk eller kommunistisk i sin ideologi, kan eksistere uten terror, og at ingen terror kan være effektiv uten konsentrasjonsleirer.

I dette skiller de totalitære diktaturene seg fra tidligere kjente former for tyranni eller diktatur.

Nye arkiver

Med åra er framstillingene sterkere fundert i empiri.

Nye arkiver er åpnet, og det har gjort det mulig å nyansere og utdype synet på regimene slik de kom til uttrykk i Italia under Mussolini, i Tyskland under Hitler og i Sovjet og dets drabanter under Stalin. I seinere år er islamismen etter Khomeini kommet til.

Hva er det ved ideologiene som virker tiltrekkende på millioner av mennesker? Hvilke samfunnsforhold og individualpsykologiske trekk er ideologiene et svar på?

Dette er spørsmål som studiet av de totalitære ideologiene prøver å finne svar på.

Lite om kommunisme

En svakhet ved framstillingen er at den gir mer plass til forskning om fascisme og nazisme enn om kommunismen.

Kapitlet om islamismen handler spesielt om den feministiske opposisjonen mot det islamske prestestyret i Iran.

Men boka gir en etterlengtet oversikt.

Regimene som har bekjent seg til de totalitære ideologiene står for de mest grufulle og omfattende utrenskninger av mennesker som noen gang er skjedd i historien.

Det krever vår oppmerksomhet og vår årvåkenhet.