ANMELDELSE: Som nummer én på den internasjonale sjakkrankeringen fortjener Magnus Carlsen utvilsomt en bok.

Men hvordan skrive biografien til en tyveåring? Ikke er det mye levd liv å ta av, og intervjuobjektet er heller ikke fullvoksent.
  

Biografi og sjakkhistorie

Forfatter Hallgeir Opedal har løst dette på en klok måte i «Smarte trekk» ved å gi oss ikke bare Carlsens bakgrunn, men også sjakkens historie, samt et innblikk i det lukkede sjakkmiljøet.

Opedal innrømmer allerede i forordet at han ikke er noen sjakkekspert og det er et pluss for teksten, han forklarer og forteller uten å være for innforstått.

Men innimellom er han kanskje for redd for at leseren skal falle av lasset, det er veldig mange setninger ala: «Her er det på tide å forklare[...]». Det fungerer jo, men jeg synes det blir i overkant pedagogisk til tider. For yngre lesere kan det derimot være et pluss.
 

Østeuropeisk dominans

Vi får god forståelse for hvorfor Carlsen avsluttet samarbeidet med Garry Kasparov og droppet VM, men vel så interessant er innblikket i det østeuropeisk dominerte sjakkmiljøet.

Her er det mye overraskende lesning, den internasjonale organisasjonen, FIDE, er uproff til fingerspissene og presidenten, Kirsan Ilyumzhinov spilte blant annet sjakk med Gadaffi i Tripoli mens NATO bombet Libya.

At Carlsen droppet VM fremstår i dette lyset som en meget klok beslutning.
  

Blikk utenifra

Det er mye humor i Opedals skildringer, han er en outsider og hans blikk preger teksten på en underholdende måte.

Men noen ganger bikker de humørfylte kommentarene hans over til å bli blødmer, som når han skriver: «Berlin var for lengst på føttene, eins - zwei, eins - zwei [...]».

Boken hadde også hatt godt av en ekstra omgang i språkvasken, det er mange ord som skulle vært strøket og innimellom dukker det opp noen krøkkete setninger i et ellers velflytende språk.

Men «Smarte trekk»  er en døråpner inn til en introvert, nerdete og ganske fascinerende verden hvor Magnus Carlsen for tiden er konge.