FILM: En venn av meg har lyst til å ha sex med Mila Kunis. Og det er helt sikkert en del jenter der ute som kunne tenke seg å ha sex med Justin Timberlake. Så her er et forslag: Hva om alle som føler seg truffet bare går og ser «Friends With Benefits», innser at drømmen kanskje ikke var så attråverdig likevel, og faller i armene på noen som er både morsommere og mer oppnåelig. Kanskje hverandre.

Sverg på app'en

For i den romantiske komedien «Friends With Benefits» fremstår ingen av de to godt over gjennomsnittlig attraktive stjernene som noen det er spesielt spennende verken å ha sex med eller være sammen med.

Kunis og Timberlake spiller hodejegeren Jamie og designeren Dylan. De er lei alle disse irriterende følelsene som følger med å ha kjæreste og bestemmer seg for å innlede et rent seksuelt forhold. I et av de mer inspirerte øyeblikkene tvinger hun ham til å sverge på bibel-appen på iPaden hennes at han ikke skal forelske seg i henne. Det er en ed han skal få problemer med å etterleve.

Uten gnist

Skjønt, hvorfor er ikke så lett å forstå. «Friends With Benefits» synes å se på sex uten forelskelse som ensbetydende med sex uten lidenskap, uten gnist. Jamie og Dylan hopper på hverandre støtt og stadig mens de lekser opp sine seksuelle preferanser og hveser ut konstruerte kvikkheter.

Både det kroppslige og det verbale føles likegyldig og mekanisk, særlig sett opp mot med den uventede, men unektelige kjemien mellom Natalie Portman og Ashton Kutcher i den bortimot identiske «No Strings Attached».

Formulaisk

Det er overraskende at Kunis og Timberlake er så kantete - de har vist fra før at de kan være karismatiske forførere, i «Black Swan» og «The Social Network».

Når også durkdrevne Woody Harrelson og Patricia Clarkson er hardt parodiske i sine biroller som aggressivt homofil sportsredaktør og løsaktig hippiemor, er det regissør Will Gluck og de fem (!) øvrige manusforfatterne som må ta skylda. Personinstruksjonen er ufølsom og manuset formulaisk.

Innsikt

Men så kommer noen uventede glimt av klokskap innimellom. Når Jamie og Dylan begynner å famle seg frem mot hverandre også følelsesmessig, belyses med en viss innsikt et av det moderne kjærlighetslivets snubletråder. At to mennesker skal finne sammen, avhenger faktisk av at de klarer å kommunisere og forstå hverandre riktig, ofte i løpet av kort tid og i pressede situasjoner.

Jamie synes Dylan viser henne lite av seg selv. Hun vet ikke at han selv føler han har vist henne mer enn noe annet. Så slumper de til å såre hverandre. Og så minnes vi om at moderne Romeoer og Julier ikke holdes fra hverandre av stridende slekter, men av dårlig timing og feilplassert stolthet. Og det er fint gjort.

Men så får de dessverre lyst til å ligge med hverandre igjen.