• Flere reisesaker på db.no/reise.

MALAGA (Dagbladet Søndag): De kommer i full fart.

Alle bruker den. 80-åringer, menn i dress, små barn og middelaldrende damer.

Kaster én seg utfor, følger andre etter.

Noen ganger er det kø.

Manuel Perez på Hotel Barcelo i Málaga har få kjedelige øyeblikk på jobben.

Rutsjebane til resepsjonen

Rutsjebanen fra annen etasje og ned i resepsjonen hvor han jobber, sørger for blide folk fra morgen til kveld.

Det er lett å tro at du har kommet til badeland når du svinger inn hoveddøra, men sklia er helt tørr.

Som en buktende metallskulptur finner den veien ned til lobbyen.

Gjerne med en flirende bestefar midt i renna.

Sklia kan på mange måter illustrere det som skjer i Málaga akkurat nå; mer humor, mer dristighet og en god porsjon galskap.

Oversett og undervurdert

Spanias kanskje mest oversette og undervurderte by er i ferd med å ta revansj.

Hundrevis av millioner er investert i design, kunst, kultur, spektakulære bygg og nye byrom.

Akkurat nå avsluttes arbeidet med det nye havneområdet.

Snart kan du sette deg i småbåthavna med et glass vin eller spise tapas i vannkanten.

Frakteskip, cruisegiganter og passasjerbåter får ikke lenger sperre for utsikten.

- Vi har tatt grep. Jeg tror ikke vi lenger blir sett på som gammeldags og sidrumpa, sier byplansjef Maria Carmen García Peña.

Romersk teater

Hun står mellom skulpturelle plastmøbler ved bassenget på taket av Hotel AC og peker ut alt det nye: en splitter ny overbygd promenade som fører til det nye havneområdet, Thyssen-museet som sees mellom husene i gamlebyen, rett bak Picasso-museet ligger det romerske teateret, som gjenåpnes denne uka.

- Tenk, teateret lå begravd under et kulturhus. Da man oppdaget det, ble det kalt «ukulturhus». Enda godt vi fikk revet det. Vi er veldig stolte nå, oppsummerer byplansjefen.

Det er først nå du ser de store forandringene, men arbeidet har pågått lenge.

Byplansjef Maria Carmen og planleggerne har holdt på siden 1996, da byen fikk sin første strategiske plan.

I dokumentet finner du de samme ordene som hos andre som driver stedsutvikling: Innovasjon, transformasjon, bærekraft, arkitektur, design.

Holdt fast ved visjonen

Det kunne blitt bare ord, men Málaga har klart å samle offentlige og private krefter under en felles paraply, gitt gass og holdt fast ved visjonen.

- Jeg koordinerer 13 etater. Det er krevende, men går bra. Vi holder motet oppe hos hverandre og gleder oss over hver seier, sier Maria Carmen, uten å legge skjul på at finanskrisen har vært - og er - hard.

Med tungt hjerte har hun vært med på å utsette åpningen av metroen og parkere prestisjeprosjekter som den planlagte togforbindelsen mellom byene på Solkysten.

Men utbyggingen rundt flyplassen og det planlagte konserthuset i vannkanten skal ikke stoppes.

- Da hadde vi vært bra dumme. Konserthuset blir et signalbygg, og flyplassen gir arbeid til 40 000 mennesker.

Flyplassen er faktisk Málagas største arbeidsgiver.

Fotgjengerne regjerer

Før var det som om bilene hadde makta. Nå er det menneskene det handler om.

I de trange gatene i gamlebyen er det helt stille.

Bortsett fra lydløse elbiler som leverer varer til butikker i glass og stål bak 1700-tallsfasadene, er det fotgjengerne og syklene som regjerer.

Under beina har de kostbar marmor og granitt eller kopier av gamle arabiske mønstre.

På toppen av bygningene finner du «chilloutsteder» med panoramautsikt og møbler på bassengkanten.

Følg pila

Ser du «terraza» på et skilt, er det bare å følge pila.

Partyet er sjelden over før to-tre på natta.

- Vi er fornøyd med indre by. Området er delvis fredet, men vi har klart å modernisere uten å ødelegge helheten. Se bare på det nye Thyssen-museet. Helt moderne arkitektur satt inntil et 1500-tallspalass. Jeg synes det er blitt fantastisk. Folk har stått i kø siden det åpnet i mars, sier Maria Carmen.

Forandringene har gjort folk mer stolte av byen.

Vi treffer to av dem:

- På to år er det arrangert flere konserter og kule ting her enn jeg kan huske på de siste tretti», sier Rosalia Fernández, frisør i 40-åra.

- Turistene går målrettet mot kunst og kultur og spør om veien til vegetarrestauranter. De bråkete engelskmennene med en ølflaske i hånda er borte», sier Genoveva Fontana, språklærer i 30-åra.

Kulturhovedstad i 2016?

Alle applauderer søknaden om å bli europeisk kulturhovedstad i 2016. Avgjørelsen faller om få måneder.

Men alt er ikke fryd og gammen. Ennå går for mye trafikk gjennom sentrum.

Ett av problemene er den brede avenidaen langs sjøen. Den fører rett inn i en diger rundkjøring.

- Vi må få den vekk. Det gjelder bare å finne en praktisk løsning, sier byplansjef Maria Carmen García Peña.

Det hvite funkisbygget ved elva Guadalmedina var grossistmarked i over 50 år.

I 2003 ble alt malt hvitt og forvandlet til CAC, museum for samtidskunst etter tysk «kunsthus»-modell.

Samtidskunst på topp

Forvandlingen er så vellykket at museet troner på besøkstoppen hvert år.

Nesten 400 000 var innom i fjor, nesten halvparten av dem utlendinger.

- Det skjer noe hele tida. Vi viser store internasjonale kunstnere og har fått et navn i utlandet. I morgen kommer norsk tv for å filme, forteller kommunikasjonssjef Gema Chamizo Pérez.

Rundt bygningen ligger galleriene tett, og et utendørs kunst- og designmarked arrangeres stadig oftere i gatene rundt.

Skulle du se navnet Soho forbundet med Málaga, er det heller ikke trykkfeil. I triangelet fra museet og ned mot havna har Málaga proklamert sin egen kunstnerbydel.

Unge folk får billige atelierer, gallerister får støtte, småbutikker med design ønskes velkommen.

- Vi jakter på talenter, sier byplansjefen.

Var provinsiell og lat

- Strålende, sier Ramon Paredes, en av kunstnerne bak galleriet Espacio 3 ved samtidsmuseet.

Paredes synes Málaga i mange år har vært provinsiell og lat.

Man hadde sola og turistene og lot humla suse.

- Málaga viser endelig vilje til å gjøre noe ordentlig. Kommunen samarbeider med beboerne i bydelen. Det er bra. Dette området har mange innvandrere, mye prostitusjon, søppel og gjenspikrede vinduer. Nå åpnes husene, kunstnere flytter inn og det blir tryggere for alle.

Solseng

- Hvor ofte vi har sittet her? Å, nei, det vet vi ikke. Så ofte som mulig siden de fikk disse sengene i våres.

Nerea Navarro (27) har tatt fri fra jobben på klesbutikken Zara i Torremolinos.

Ana Lopez (27) skal ikke jobbe før i kveld på restauranten i Málaga.

I løpet av sommeren er barndomsvenninnene blitt stamgjester i putehavet utenfor hotell La Chancla.

Det skyldes både de kritthvite sengene med fargerike tekstiltak, og muligens også kelneren Stefano.

- Deg tilgir vi alt, sier jentene, og flørter så han nesten rødmer når lunsjen serveres lovlig seint.

Beste strand

Málaga er beste by og Pedregalejo beste strand, mener jentene.

Ok, Torremolinos har litt bedre badevann, men stemningen her er best.

De punger gladelig ut 170 kroner for å nyte livet her, der en kjøler står klar med cavaflaska oppi.

Området er like bra om kvelden, mener jentene. Da fylles barene og restaurantene langs promenaden av folk.

Er du under 30, er det hit du skal om du vil drikke caipirinha eller cerveza med bølgeskvulp i umiddelbar nærhet.

Pedregalejo har ennå fiskere som bor i små lave hus langs stranda, men rett bak ligger språkskolene og studenthyblene.

Pedregalejo er bohemstrøket framfor noe.

Fancy restauranter

Byen som før bare kunne skilte med søt vin, en borg, en tyrefekterarena og en katedral med bare ett tårn (pengene tok slutt), har fått gourmetkokker, fancy restauranter og bygninger som folk valfarter til.

Ett av dem er det nye kongress- og messesenteret, Palacio de Ferias y Congresos, midt mellom byen og flyplassen.

Stål, glass og betong rundt kunnskap og innovasjon, i tråd med visjonen «mer arkitektur, mer kultur».

Byplanleggerne har selvfølgelig vært på tur. Både til England, Australia og andre steder.

De endte opp med Barcelona som forbilde, ikke Bilbao.

- Nei, Guggenheim er ikke noe for oss. Vi ønsker ikke en ikonisk bygning. Vi ønsker sammensmelting av nytt og gammelt og har bevisst spredd nybyggene. Málaga er 3000 år.

Tar historien inn i det nye

- Vi har både fønikisk, romersk og arabisk historie. Vi må ta historien inn i det nye, slik vi har gjort i det romerske teateret. Der går du inn i en moderne glassbygning, over en ny trebru og ned i et 2000 år gammelt amfi.

Ni millioner mennesker passerer Malagas flyplass årlig.

De fleste utlendingene har prøvd å komme raskest mulig forbi.

Ikke engang Picassomuseet, elegant innpasset i gamle hus som kommunen har kjøpt opp litt etter litt, har vært nok til å dra folk.

Med Thyssen-museet, havna og den nye promenaden løsner det.

Stadig flere dørklokker får nordeuropeiske navn, pakketuristene tar veien forbi skogen av 60-talls blokker, over elva og inn til byen, for å nyte kultur og arkitektur, ta en drink på et tak, eller rett og slett bare leke seg i sklia på hotell Barcelo.