FILM: Dette er en indie-aktig dramakomedie. Med hovedvekt på drama. Men du får også gode doser komedie. Av mange slag. For de brede lag. Jeg vet ikke helt. Søtt, salt og syrlig, som det heter. Sagt på en annen måte: «Crazy, Stupid, Love» er en blandingssjanger med mange situasjoner og stemninger du blir gående og fundere over i ettertid. Du kan velge din favorittscene.  

Eller favorittskuespiller. Det er mange av dem her. Steve Carell som reflektert taper, god far og glad i kona, men hun vil skilles. Julianne Moore er kona i midtlivskrise, som har ligget med David Lindhagen (Kevin Bacon) fra jobben. Ryan Gosling, Hollywoods hotteste om dagen, spiller den drevne playboyen som forbarmer seg over Carell og lærer ham sjekketriksene, slik at han kan sjekke opp Marisa Tomei. Dessuten er Carells sønn forelsket i sin egen barnevakt.  

Tårer og regn

Vi har å gjøre med en førsteklasses gjeng, som tidlig i fortellingen får lov til å bli hele karakterer som det er lett å bry seg om. Samtidig som situasjonene er morsomme. På en bittersøt måte. Og noen ganger kynisk. På indie-aktig vis. Men bare innimellom, for plutselig blir stemningen ganske så mainstream, med tåredryppende skilsmissekrangler bivånet av venner og ukjente, etterfulgt av trist Carell i pøsregn. Vi får til og med taler. Seriøse taler om kjærlighet og hengivenhet. Ikke noe galt i det, så lenge det funker og vi tørker en kollektiv tåre på vegne av filmens menneskelighet.  

Full kontroll

Regien er ved Glenn Ficarra og John Requa, to uforutsigbare typer som blant annet skrev manus til kultfilmen «Bad Santa», om en dritings kjøpesenterjulenisse, før de sammen regidebuterte med «I Love You Phillip Morris», en blandings med Jim Carrey og Ewan McGregor som aldri fant balansen mellom camp homsekomedie og forsøk på seriøst drama.

I «Crazy, Stupid, Love» har de mange flere tråder å holde styr på, men de unngår å floke det til. Det eneste historien som ikke fungerer optimalt, er Emma Stones. Det kommer dårlig fram hvorfor hun er sammen med Josh Groban og hennes scener med Gosling blir i overkant selvbevisst i midtpartiet.