(Dagbladet): - Det finnes ingen mulighet til å drive med tvangsinnkreving utenfor Norden. Det pågår et arbeid innenfor EU for å få til innkreving på tvers av landegrensene, men foreløpig er det ingen mulighet, sier infosjef Tore Bratt i Statens Innkrevningssentral til Dagbladet.

Dermed er det fritt fram for utlendinger som vil kjøre for fort på norske veier. De risikerer ikke at forelegget de får faktisk blir krevet inn.

- Vi sender regning og det forsvinner ikke fra systemene våre. Vi sjekker disse navnene jevnlig opp mot blant annet arbeidsregisteret og bostedsregisteret. Hvis de bosetter seg i Norge, vil vi kreve inn pengene, sier Bratt.

En fartsbot, for eksempel, har en foreldelsesfrist på fem år.

- En månedslønn

Tallene som Dagbladet har fått tilgang til, viser at de dårligste betalerne kommer fra Romania. Hele 75 prosent av bilistene fra det øst-europeiske landet betaler ikke foreleggene de ilegges på norske veier.

De baltiske landene kommer heller ikke bra ut, mens Hellas og Spania også skuffer med 47 prosent unnasluntrere. Norge har avtale med de nordiske landene, slik at man kan drive tvangsinnkreving på samme måte som i Norge overfor svensker og dansker, dermed er tallene lave på våre nærmeste naboer.

Kun 18 prosent av de svenske råkjørerne lar være å betale for seg, men som kjent er det mange svensker på norske veier, derfor er det svenskene som skylder den norske stat mest etter bilferiene. Sju millioner kroner skylder svenskene, mens Tyskland og Polen følger på de neste plassene.

- I hovedsak ser vi at lavkostlandene i Øst-Europa sliter med svakere innbetaling. Får du et forelegg i Norge, kan det jo nesten utgjøre en netto månedslønn i disse landene. Derfor er det ikke overraskende at de ikke betaler regningene, sier Bratt.

Politiet beslaglegger ikke

Statens Innkrevningssentral nevner at politiet har en mulighet til å sikre innbetaling ved å ta beslag i verdier samtidig som et forelegget ilegges. Denne muligheten benytter imidlertid Utrykningspolitiet i liten grad.

- Det skjer helt unntaksvis at vi beslaglegger kjøretøy eller verdier. Det kan være enkeltsaker som er svært grove, sier UP-sjef Runar Karlsen til Dagbladet.

- Det vanlige er at bilene kjører videre, det vil også være uforholdsmessig stor forskjell på verdien av et kjøretøy i forhold til et forelegg, sier Karlsen.