Historie nedenfra!

Tips oss 2400
«Norvegr. Norges historie» Aschehoug 2011. Bind 1. Frem til 1400. Av Hans Jacob Orning. Bind 2. 1400-1840. Av Magne Njåstad. Bind 3. 1840-1914. Av May Brith Ohman Nielsen. Bind 4. Etter 1914.  Av May Brith Ohman Nielsen.

«Norvegr. Norges historie» Aschehoug 2011. Bind 1. Frem til 1400. Av Hans Jacob Orning. Bind 2. 1400-1840. Av Magne Njåstad. Bind 3. 1840-1914. Av May Brith Ohman Nielsen. Bind 4. Etter 1914. Av May Brith Ohman Nielsen.

IDEER: Konger og kriger, maktmenn og rov - det har vært Norgeshistoriens foretrukne emner gjennom alle tider. Skjønt de siste hundre år med en viss motvilje.

I stigende grad har historikere sagt at de ville skrive «vanlige menneskers» liv inn i soga, når de har slått lerretet opp for en ny, flerbinds framstilling.

Vanlige menneskers dagligliv og strev har stått i sentrum, i alle fall siden «Det norske folks liv og historie» ble planlagt for åtti år siden.

Men som regel popper konger og kriger opp likevel, og dagliglivet svinner i prioritet. Kan det være noe med kildene, at vi simpelthen vet mer om konger og krigsforløp enn om daglige liv de siste tusen år - mer om storfolk enn om de mange små?

I disse dager foreligger en norgeshistorie igjen, med nye forsikringer om at nå skal vanlige nordmenn fram i lyset.

Og faktisk, det lykkes langt på vei denne gang.

Med Aschehougs «Norvegr. Norges historie» 1- 4 rykker du og jeg - og våre formødre og forfedre fra åkrer og fiskefelt, skuter og koier - inn på arenaen.

Tre unge historikere deler fire bind. Hans Jacob Orning, Magne Njåstad og May-Brith Ohman Nielsen. Du kjenner dem kanskje ikke.

Men vær så god, tag og les dem; her kommer en nyskrevet, nyredigert og nyforstått versjon av fedrelandet fra de eldste tider til våre dager, en med vanlige menneskers dagligliv og strev i sentrum!


LA OSS FØRST DVELE ved bokutstyret. Lekkert og delikat, i kraftige Per Spook-farger slår man de store, men samtidig lette bind opp, med sider som bugner av friske bilder og innbydende grafer.

Billedredaktør Tone Svinningen har sammen med Spook og Snøhetta Design levert en flott visuell ramme om fortellingen.

Forfatterne på sin side liver opp hovedteksten med rammetekster og statistikk på kjent måte, men delvis ny utforming i fargetrykk (som av og til blir en utfordring å lese).

Bare å bla seg gjennom de tusen år, er en fornøyelse. Ennå kan det lages pene bokverk!


SÅ TEKSTEN. Jo, her kommer en historie nedenfra, ingen tvil om det. De etterlengtede vanlige menneskene trer fram, ofte i talende, billedrike tablåer.

Kvinnene som egger sine menn i det farlige middelaldersamfunnet; fiskerenserne som i klaprende tresko runder hjørnene i 1890-tallets Stavanger, det er oss som kommer!

Og våre liv brettes ut - erotikk og familieliv, barnefødsler og matskikker, drømmer og håp; alt dette tematiseres relativt fyldig mellom de store bevegelser av maktpolitikk, næringsveier og trosforhold, som selvfølgelig også er med.

I lykkelige øyeblikk greier forfatterne til og med å få de store bevegelser til å svinges av vårt nære fellesliv i samfunnet, slik at det på en måte blir oss alle som bestemmer historiens gang - tross elitenes motstand.

Men noe er valgt bort. En vanlig norgeshistorie rommer 5- 6000 sider minst; her er sidetallet omtrent 1000, og når så mye fylles opp av sosialhistorie er det klart at noe blir borte.

Hva har våre forfattere skåret ut og lagt til side som uinteressant for deres prosjekt?

Det er et viktig spørsmål. Alle vil jo være enige om at vanlige mennesker skal med, men på bekostning av hva? Formatet her har tvunget den nye generasjon til å velge, og velge drastisk:


STORE MENN er ute. Det går hardt ut over utlendingene især. Marx og Darwin er nevnt så vidt, men ikke Erasmus, Lincoln eller Freud.

Store nordmenn som Tordenskiold, Kjakan, eller Eyde glimrer med sitt fravær fra registeret (men Peter Wessel nevnes så vidt i teksten). Fedrene på Eidsvold og deres verk tones kraftig ned.

Dette er vel som man skulle vente; noe må ut når du og jeg skal inn.

Enn konger og kriger? Vel - de er med, noen konger sågar med fyldig omtale, slike som Harald Hårfagre (var det en rikssamling?) eller Christian 2 (den mest fascinerende vi har hatt).

Alle står for øvrig i tabellariske oppstillinger. Et kongerike, det er vi fortsatt, om enn den moderne dyrkelse som de levende lys for kong Olav, ikke nevnes.

Men krigene blir korte, bortsett fra striden med svenskene på 1600-tallet, som litt frekt kalles «Hundreårskrigen», okkupasjonen under Annen verdenskrig, som får et helt, og svært godt, kapittel i bind 4.


OPPBYGGINGEN ER EN sak for seg. De tre forfatterne har ikke forsøkt å skrive over felles lest.

Noen bind er derfor kronologisk disponert, andre tematisk ordnet. Bind 1 velger det første, og deles helt enkelt i tidlig, høy og sein middelalder - siste del da om svartedauden og Norges nedgang.

Man kan vel si at Hans Jacob Orning framstiller vår tidlige historie som en utvikling fra ættesamfunn til høvdingstyre og videre til kongerike og til sist til stat, ved at «sjøkongene går i land» og begynner å interessere seg for godtfolks inntekter.

Vanlige mennesker i denne sagatid blir ikke akkurat framtredende, men tenkemåter og mentaliteter som omfatter alle, får sin plass i teksten. Forfatteren kunne kanskje brukt Olav Audunssønn og andre fiksjonsfigurer nedenfra noe mer, i alle fall for diskusjonens skyld.

Hva han har utelatt, på den korte plassen han har til rådighet, er det alt oppstått diskusjon om, se Kaare Lundens anmeldelse i Klassekampen.

Forfatter Orning navngir ellers historikere han diskuterer med, og teoretikere han har lært av. Vi stifter bekjentskap med både Norbert Elias og Mikael Bakthin, noe de andre to synes forsiktigere med. Overhodet, verket er velsignet fritt for metahistorie!


BIND 2 om tidsrommet 1400-1840, er også kronologisk ordnet.

Man kan vel antyde at det alt i alt handler om veksten i statsmakten fra et nullpunkt i 1533 (da Riksrådet møttes for siste gang i fiskeværet Bud!) til den grumme, finurlige enevoldsmakt vi fikk anledning til å trekke oss ut av i 1814.

«Staten erobrer samfunnet» heter kapitlet som innleder 1700-tallet, mens «Nasjonen erobrer staten» avslutter det.

Fyldigst behandlet er embetsfolk som Ludvig Munk og Jacob Benzon, og hvorfor ikke? Tingmenn, tollere, futer og lensherrer figurerer - pluss bønder, fiskere og husmenn, da; la oss ikke glemme de 20 sider vanlige folk, samt det levende bildet av mennesker og miljøer som trer fram fra det etter hvert rikholdige rettsmaterialet som Magne Njåstad utnytter.

I hans tekst finner vi også enkelte henvisninger til intern diskusjon mellom historikere, uten at disse kommer med i registeret. Historikere er ikke historiske personer!


BIND 3 OG 4 skrives begge av May-Brith Ohman Nielsen.

Dersom bind 1 har en viss nordnorsk forkjærlighet, og bind 2 en forankring i Trøndelag, er bind 3 og 4 mildt Sørlandsrettet. Og med godt resultat! Bergen og Oslo kommer jo så rikelig fram likevel.

Perspektivet fra kystbyene, som går som en understrøm i teksten, gir god mening til dagliglivet, som i disse bindene virkelig slår ut som det drivende tema. Det, og næringsveienes utvikling i fiske, jordbruk, industri og «mangesyssel».

Folk fikk identiteten knyttet til dette, snarere enn til geografi og slekt, og slik oppsto klassekampene i mellomkrigstida som en økonomisk interessestrid vi ikke hadde hatt før.


SÆRLIG ER DET GRUNN til å framheve bind 3, som dekker tidsrommet fra 1840 til 1914. Det har som ledetråd moderniseringen og hva den gjorde med menneskene.

Nokså opplagt, kanskje, men i gjennomføring drivende friskt fortalt, stundom ironisk, ikke sjelden avsluttet av lykkelige fyndord av typen: «Tiden kom jo» (om arbeidsdagen på 1800-tallet).

Hvordan det norske samfunn ble trukket etter moderniseringens mekanismer, særlig differensiering og standardisering, er supert framstilt, og legger det golvet som folk flest faktisk står på, i arbeid og samliv.

Men tro ikke at dette derfor er en rosenrød historie. Avstanden mellom kjønnene er der, og blir et hyppig tema.

Ohman Nielsens kapitler om sykdommer og helsestell gir dertil en forståelse av hva folk uansett kjønn har lidd gjennom tidene. Ja, framstillingen av Spanskesyken i 1919 er rent ut gruoppvekkende - og den ligger bare to-tre generasjoner tilbake!


SISTE KAPITTEL i avslutningsbindet fra 1914 til i dag, rundes av med historikerens langtidsperspektiv fra 1800-tallet til i dag.

Man blir kanskje ikke helt betatt av den tittelen forfatteren setter på dette siste kapittel, «Det hyperkomplekse samfunn». Uttrykket rimer ikke med hennes ellers nøkterne stil.

Men den framstilling hun gir, av arbeidsliv, kommunikasjoner, sosialpolitikk og kultur, er virkelig flott, historieskrivning på sitt beste.

Disse 40 sidene danner en verdig avslutning av verket som helhet - dets ambisjoner, perspektiver og resultater.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Nedre aldersgrense på religion

    Nedre aldersgrense på religion

    Å innføre en 16 års aldersgrense på mannlig omskjæring vil innebære at vi setter en stopper for jødedommen i Norge. (1009 innlegg) Les mer

  • - Europa har feiltolket Vladimir Putin i mange år. Det vi ser nå er drevet av hans store ønske om å gjenopprette russisk storhet

    - Europa har feiltolket Vladimir Putin i mange år. Det vi ser nå er drevet av hans store ønske om å gjenopprette russisk storhet

    NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen mener Europa må samle seg mot Russlands ambisjoner. (918 innlegg) Les mer

  • Jaktsesong på bygdedyret

    Jaktsesong på bygdedyret

    Jegerne skulle fått sympati fra meg dersom ulven gaflet innpå med småbarn. (778 innlegg) Les mer

  • Muslimsk fyllekjøring

    Muslimsk fyllekjøring

    Islamkritikere er glade i å snakke demografi. Så la oss snakke demografi, Tybring-Gjedde. (1574 innlegg) Les mer

  • -          Russland bidrar til sin egen isolasjon

    - Russland bidrar til sin egen isolasjon

    Statsminister Erna Solberg mener Putin bidrar til en urolig situasjon i Europa. (631 innlegg) Les mer

  • - Separatistene har åpnet ild mot ukrainske styrker

    - Separatistene har åpnet ild mot ukrainske styrker

    Myndighetene i gang med antiterroroperasjon. (540 innlegg) Les mer

  • - Situasjonen har tatt en farlig vending. Å bruke militæret for å undertrykke opprørere er skandaløst

    - Situasjonen har tatt en farlig vending. Å bruke militæret for å undertrykke opprørere er skandaløst

    Russland reagerer sterkt på Ukrainas «fullskala sikkerhetsoperasjon» i Øst-Ukraina. (541 innlegg) Les mer

  • Gerrard tok til tårene da dommeren blåste av kampen

    Gerrard tok til tårene da dommeren blåste av kampen

    Høydramatisk kamp mellom Liverpool og Manchester City. (504 innlegg) Les mer