Lille B er det uformelle stikk-innom-stedet i det som tidligere var et chambre séparée for moderrestauranten Bagatelle i Bygdøy Allé. Her kan man få seg en raskt og godt måltid mat, eller stikke innom for et glass vin eller en kaffe. Selve Bagatelle var stengt den kvelden Robinson og Fredag var innom, slik det virker som om stedet har vært siden skjenkebevillingen røyk i vår. Kanskje på tide med en oppdatering av hjemmesiden?

På Lille B, derimot, stikker folk innom. Lokalet var halvfullt ved 20-tida, og stadig fullere utover kvelden. Innredningen er røft elegant, i en kombinasjon av vinbar- og brasseristil, med heftig kunst på veggene og fin belysning. Småbordene står i tetteste laget for de mest private samtalene, men så er dette heller ikke stedet for den store, romantiske middagen for to. Menyen fokuserer på «enkle lunsj- og middagsretter», til «fornuftige» priser.

- Enkelt og enkelt, fru Blom. Det er jo beste vestkant, dette. Foie gras...hummer...til og med kaviar, til 920 kroner for 50 gram! konstaterte Fredag.

Men alt er ikke like råflott. Forrettene begynner på 75 kroner, de fleste hovedrettene ligger godt under 200. Fredag valgte seg rødbete med chevrefondue som forrett, lett inspirert av en Viestad-artikkel om denne gjengangeren på restaurantene rundt San Francisco. Robinson gikk for foie gras, som han har en tendens til å gjøre hver gang det er på menyen.

Da den søte, men litt stressede kelneren kom med forrettene, var Fredags rødbeter blitt til dagens suppe, basert på samme råvare. Kelneren beklaget og tilbød seg å bytte, men nølte akkurat lenge nok til at veloppdragne Fredag følte det som et mildt press.

- Mm, suppa er kjempegod, med bacon, krutonger og rømme. Litt borsj-aktig, sa Fredag - etter å ha bedt om en skje å spise den med.

- Men de er på grensen til underbemannet her. Det blir fort litt surr når ett menneske skal holde orden på og servere alle gjestene i lokalet. De kommer av og til ut fra kjøkkenet med mat, men vår venninne her må ta mesteparten av støyten.

På kjøkkenet gikk det unna. Forrettene kom faktisk før Robinson hadde rukket å bestille vin, noe han selv måtte si fra om.

I løpet av måltidet var det et par mindre forglemmelser til, og litt unødig ventetid. Den blide og profesjonelle kelneren var åpenbart klar over det, og beklaget uoppfordret. Her sto det ikke på serviceinnstillingen, men på kapasiteten.

- Med alle pengene Sveaas sparer på å holde Bagatelle stengt, kunne han kanskje spandert en kelner til her? sa Robinson.

Den perfekt pannestekte foie grasen kom med ingefærtoast, og smakte nydelig. Men tilbehøret til den søtlige råvaren manglet litt syrlighet, noe det til gjengjeld var rikelig av i det litt beskjedne glasset med husets champagne. Den forsiktige skjenkingen gikk igjen utover kvelden:

- Når man serverer vin «by the glass» kan man godt være litt mer sjenerøs med doseringen, og heller legge seg i overkant enn underkant av det korrekte, sa Robinson, som alltid har et våkent øye til om han får nok av godsakene.

Til hovedrett hadde Fredag bestilt dagens fisk, som var uer, mens Robinson fulgte kelnerens anbefaling av entrecôten. Begge deler sorterte under «fra grillen», og ble servert med det samme tilbehøret av pannestekte poteter og grønnsaker, urter og litt sjy.

- Kjøttet er perfekt medium rare, smattet Robinson. Men jeg savner litt mer karbohydrater, og kanskje litt mer stekesjy eller et tilløp til saus.

- Fisken er også nydelig. Perfekt stekt. Men jeg er enig, man blir rett og slett ikke helt mett med så lite tilbehør.

Fredag kjørte bil denne kvelden. Men Robinsons Gattinara til 125 kroner for et glass, den dyreste blant de fem røde på menyen, satt som et skudd til kjøttet. Man kan også kjøpe vin fra Bagatelles rikholdige vinkjeller, men det store vinkartet Robinson ba om å få se, materialiserte seg aldri.

Til dessert valgte Robinson crème brûlée. Den smakte som den skulle.

Fredags banansplitt var derimot en liten nedtur, old school og litt stusslig, med to halve bananer med karamellisert sukker, krem som virket som den kom fra sprayboks og pyntebær fra glass.

- Men alt i alt er dette et ålreit sted, som kunne trengt en kelner til, sa Robinson og tømte kaffekoppen. Den spanderte kelneren, med en ny beklagelse av litt smårusk i maskineriet. •

robinson&fredag@dagbladet.no