- Et perfekt sted for meg. Her er det jo vann overalt, sier Franco Feci (40).

Franco er italieneren som forlot Middelhavet, dro til Australia, traff ei norsk jente og landet på Fornebu i Bærum. Du ser ham ofte i våtdrakt med rufsete hår og et stort smil i en kajakk eller på et seilbrett. Ungene som lærer vannsport av ham synes at han er flink, men ikke alle vet at han har en fortid på det italienske kajakklandslaget.

Sammen med kona Henriette og barna på sju og ni år var han blant de første som flyttet inn på «nye Fornebu» og dermed skaffet seg permanent inngangsbillett til padleturer, friarealer, sjeldne fuglearter ,og det han kanskje savnet aller mest i Norge: sola.

- Her er alt så åpent. Når sola kommer fram, finner jeg alltid et sted hvor jeg kan nyte den.

Jeg tror jeg er blitt lettere å leve sammen med etter at vi flyttet hit, sier han.

13 år etter at det siste flyet forlot flyplassen, har det endelig tatt av. I årevis var boligbygging på Fornebu en føljetong om konflikter, brutte løfter og pengekrangler. Nå går salget strykende.

Det 3400 mål store området med sju kilometer strandlinje er blitt Norges største byggeplass, og skal om få år være bosted for 20 000 mennesker. I tillegg kommer 30 000 som skal få jobben sin her.

Hvis størrelsen er vanskelig å ta innover seg, kan det sammenliknes med at det mellom Oslo og Sandvika bygges en by på størrelse med Sandefjord eller Lillehammer, helt fra scratch.

Millioner av kvadratmeter skal oppføres, men ingen snakker lenger om «hengemyr, «spøkelsesby» eller «luftslott», slik det var etter at stiftelsen Fornebu Boligspar som disponerte området, ikke klarte å selge ut mer enn ti prosent av tomtene. Boligene ble aldri bygd, til andelseiernes sinne og skuffelse. Man krangler litt ennå, men mest om kollektivløsningen: blir det bane, buss eller metro? Og kommer det egentlig en høyskole?

Hvordan interessen plutselig snudde? Kort fortalt: Nye aktører, ny forretningsmodell og nytt fokus. Nå er finansieringen på plass, samarbeidet går bra med det offentlige og byggingen går etter planen. Det som selges er drømmen om et bilfritt oppvekstparadis i et miljøvennlig område nær sjø og by der du kan sykle overalt.

- Vi måtte skape noe folk ville ha. Få fram alt det fine bak grushaugene. Kall det gjerne omprofilering, sier administrerende direktør Morten Grongstad i Fornebu Utvikling. Han er ukependleren fra Vinstra som har fått arkitekter, kommunen, entreprenører og ansatte til å spille på lag.

Grongstad snakker heller om de fine husene, eller sjøen som pumpes opp for å gi hus og bedrifter varme, enn om alle feilene som ble gjort den gang Fornebu Boligspar hadde regien Men også Grongstad er enig i at ideen om å skulle selge ut fra en andelseiermodell var uheldig.

Har du ikke vært på Fornebu på en stund, vil du knapt kjenne deg igjen. Heldigvis står flytårnet fra 1939 der ennå, bare et steinkast fra Telenor arena, til nå hjemmebanen til Stabæk. også kjent som stedet der 18000 mennesker synkrondanset med Madcon under Melodi Grand Prix i fjor.

Ved flytårnet ligger Odonata, kafé med hjemmelaget mat og uteservering, midt på en parkeringsplass, men med utsikt til friområder.

Ifølge utbyggerne er Fornebu fremdeles en godt bevart hemmelighet, men det endrer seg raskt nå. Mange turgåere har oppdaget «nye Fornebu». Favorittruten starter gjerne ved kafeen.

Derfra går du rett ut i den 110 dekar store Nansenparken, der det blir fest om nøyaktig to uker. Da avdukes en statue av polfareren og forskeren, som bodde i området i mange tiår.

Fra parken går et nettverk av stier, til Storøya naturreservat med over 200 fuglearter, mot odder og sund og ut til Storøya badestrand. Barnefamiliene stopper gjerne på veien, ved lekeapparatene ved det allerede prisbelønte Storøya grendesenter, Norges første offentlige passivhus. Andre følger den nå grønnkledde rullebanen ut til tuppen av odden der det kryr av folk hver helg. Der flyene før tok bakken er det blitt kiosk og volleyballbane. Vannet er så rent at Storøya, som en av få norske strender, har fått utmerkelsen «Blått flagg».

Bortsett fra noen innlagte høyder, er området flatt som en pannekake. Men fra det populære fugletårnet har du utsikt til Telenors hovedkontor, den gamle terminalbygningen, hvor firbente kan sjekke inn hos veterinæren, og til den svære grå hangaren, forvandlet til gigantisk innendørs golfsenter. Mellom dem står det som tidligere ble omtalt som «huset på prærien», Fornebu Hageby. Nå får huset på sletta naboer ved at Obos bygger Piloten borettslag.

I 2008 ble det solgt åtte boliger på Fornebu. I år er det omsatt over 200, til en verdi av én milliard kroner. Akkurat nå ruller flyttelassene inn i 18 såkalte byvillaer, tegnet av Niels Torp i boligområdet Hundsund. De mest fornemme leilighetene ligger sørvestvendt med en gangsti mellom seg og vannet, og har en prislapp på 13 millioner. Arkitekt Niels Torp mener boligene er verdt hver krone:

- En fantastisk tomt. Norges beste råvare! Det er ikke mange steder i Bærum hvor du kan bo i vannkanten og ha sjø mellom sola og deg idet sola går ned

Verken arkitekter eller utbyggere legger skjul på at bolig er billigere på østkanten i Oslo. Men sammenlikner du for eksempel med Tåsen, får du mye for pengene, mener de. De avviser at den nedlagte flyplassen blir en rikmannsgetto.

- Også yngre kjøper seg inn. Her får du bolig fra rundt to millioner og oppover, sier salgsdirektør Christian Schøning.

Christine Lemme (35) med sønnene Claudio (8) og Leandro (6) har nettopp flyttet inn i en av byvillaene på Hundsund.

- Jeg skulle bare være med mamma og kikke, men så ..., sier Christine og prøver å forklare.

Historien trenger bare to ord til: «falt pladask». Mens moren nølte, var Christine kjapp. Hun solgte på Fossum noen kilometer unna, kjøpte leilighet i den ennå uferdige byvillaen og begynte å pakke.

- Her er det mye bedre, sier Claudio (8) og Leandro (6) i munnen på hverandre, mens de slåss om å tenne stearinlyset på kjøkkenøya i den nye leiligheten. Fra leiligheten har de et par minutter til skolen.

Prislappen lød på nesten fem millioner. For den summen har familien fått 95 kvadratmeter, hageflekk foran stua, spesialtilpasninger innendørs og garasjeplass en kort heistur unna.

- Vi har ikke fått flere kvadratmeter, men inndelingen er mer praktisk, det er høyt under taket og veldig lyst. Både skolen og Hundsund svømmehall ligger noen få minutter unna, og på skolerestauranten kan alle spise billig middag to ganger i uka, sier Christine.

Etter halvannen uke har hun ennå hendene fulle med å orientere seg i alle tilbudene. Selv om «vannmannen» Franco Feci forsikrer at det går an å være lat eller bare passelig sprek på Fornebu, er faren overhengende for å ende opp som maratonløper. På Fornebu kryr det av folk som trimmer. Det er bare å hive seg ut i curling, kajakk og kano, bootcamp, bordtennis eller ballidrett. Mange av tilbudene er ikke bare til barna, men også til foreldrene som kjører barna.

- Jeg tror dette blir bra. Folk er veldig imøtekommende og ikke snobbete. Gutta kan sykle til alle fritidsaktiviteter, og til det fineste stranda tar det femten minutter å gå i barnetempo, forteller hun.

Christine savner bare flere butikker.

- Her er omtrent bare en matbutikk. Når det planlagte kjøpesenteret kommer, ønsker jeg meg en eksotisk forretning med stort utvalg frukt og grønnsaker.

To arkitektfirmaer har store prosjekter i området akkurat nå; Niels Torp i Hundsund og Arcasa Arkitekter i Hundsund, Koksabukta og Rolfsbukta. I Rolfsbukta ved den retrooppussede Sjøflyhavna er mange flyttet inn, både småbarnsfamilier og seniorer som skal nyte sin Chablis på terrassen.

Skulle du bli fristet til å sjekke ut den nedlagte flyplassen som boligområde, gjelder det å holde tunga rett i munnen. Boligene i Hundsund og Koksa heter ikke bare leilighet og rekkehus, men gjerne «byvilla» og en «leilighetsvilla». Her finner du også «langhus» og «rette buehus»

- Vi utvider det norske vokabularet, sier arkitekt Niels Torp og gliser.

Begrepene handler om variasjon, rent arkitektonisk.

 - Vi ønsket ikke at Hundsund skulle se ut som ett, stort byggefelt, sier arkitekt Niels Torp.

- Vi har samlet mange hustyper og tatt sikte på å bygge videre på det fine boligområdet som strekker seg videre utover langs Langoddveien.

Foran boligene anlegges et lite tjern.

- Vi fikk ikke lov til å trekke boligene ned til vannet, så da trakk vi vannet til boligene, sier Torp.

De rare betegnelsene handler også om å tilby det folk ønsker.

 - Noen drømmer om hage, noen skyr bakkenivå. Andre sier nei til rekkehus, men flytter gjerne i toetasjers leilighet med takterrasse oppå et rekkehus, sier Knutsen.

Det siste får de i Koksabukta, vendt mot et grønt tun, ofte med utsikt. Gode siktlinjer gjør at mange får se en flik av fjorden. Boligene på Koksa blir for folk flest. Noen små leiligheter, noen store.

- Vi bygger dem som fingre på en hånd med grøntarealer i mellom. Slik får alle litt natur, sier Knutsen.

- Vi ønsket ikke at Fornebu skulle se ut som ett, stort byggefelt, sier arkitekt Per Einar Knutsen i Arcasa.

Foran rekkehusene blir det også laget vannspeil.

- Vi fikk ikke lov til å trekke boligene ned til vannet, så da trakk vi vannet til boligene, sier Torp.

Knutsen var med på de smått legendariske bussturene med arkitekter og utbyggere i år 2000, den gang man trodde de første boligene skulle stå ferdig i 2004. Etter hvert skjønte alle at det var umulig. Knutsen synes synd på andelseierne. Noen av dem få endelig uttelling nå, for investeringer gjort for mange år siden.

Nå rykker gravemaskinene inn tun for tun. Én og samme landskapsarkitekt binder dem sammen. Et helhetsgrep og suksessfaktor, mener Knutsen. Så snart koksabeboerne er på plass, setter arkitektfirmaet Lund Hagem i gang på selve «indrefileten», Storøya boligområde.

Niels Torp, Norges kanskje mesttegnende arkitekt, er både fornøyd og ikke fornøyd med husene i Hundsund.

- Jo eldre jeg blir, jo mer kritisk blir jeg, sier han.

- Det er alltid et hjørne, en innkassing eller en trapp som skulle vært annerledes. Men samspillet med naturen er strålende. Området er blitt harmonisk.

Rundt det gamle flytårnet er atmosfæren stikk motsatt; småkaotisk og rufsete, akkurat slik kunstnere som har atelierer i de halvgamle bygningene ønsker det. Hvis du er av den nysgjerrige typen, er det hit du skal dra.

Ut fra kafé Odonata siver duften av thaimat, plutselig dukker det opp et frisør- og parykkmuseum, og sannelig huser ikke bygningene et Vespa-museum også. Bak de småskitne vinduene finner du kunstnere fulle av malerflekker, lerreter og halvferdige installasjoner. Med jevne mellomrom inviterer kunstnerne deg inn.

- Vi stortrives, sier Astrid Løvaas (53) og Kirsten Wagle (53).

Løvaas & Wagle er kjent for tekstilkunst av flettede strømper og pregete aluminiumsplater på Operaens fasade. Nå holder de på med en utsmykning til Voss kulturhus. Lokalene mellom Oslofjorden og Bærumsåsene både inspirerer og gir arbeidsro. I 13 år har de laget kunst her.

- Vi var de første som kom, og har sett hele utviklingen. Det er gøy å se at ting er i bevegelse, sier Kirsten Wagle.

- Vi håper at det litt odde preget rundt det gamle flytårnet får være, at ting ikke blir så striglet, sier Astrid Løvaas.

De to er imponert over Nansenparken, men skuffet over næringsbyggene som ligger langsetter strandsonen.

- Flere slike bygg trenger vi ikke. Likevel har de sagt ja til Statoil. Det er trist at svære bygg får tette igjen kysten, sier de.

- Hovedplanen er god, parken er fantastisk og boligene blir sikkert flotte, sier Niels Torp.

- Men de som satt i departementet for 12 - 13 år siden og bestemte at næringsbyggene skulle ligge der flyplassens næringsbygg lå den gangen, viste stor uforstand. De aller fleste flyplassrelaterte næringsbygg, bortsett fra terminalbygget, burde ha vært revet. Vi burde hatt boligbygg og sosiale anlegg for allmennheten der rekken av næringsbygg ligger i dag.

Torp tror ettertida vil bedømme boligområdene positivt. Her fordeles ressursene, og mange får tilgang til mye.

- Fornebu har definitiv tatt av, sier han.

- Og mye gjenstår. Skal vi holde oss til flyterminologien, er vi ute av rusegropa, men har en lang flight igjen,sier Knutsen.

tfa@dagbladet.no