Truls Svendsen (39) har aldri vært mer fornøyd enn nå, men kjenner også godt til livets nedturer.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
TRULS ERIK SVENDSEN (39)
Yrke: Programleder/komiker
Sivil status: Singel, bor på Grünerløkka i Oslo. Født og oppvokst i Tromsø.
Aktuell: Utegående reporter på «Senkveld» på TV 2. Kommer neste år med TV 2-programmet «Kvelden er din» sammen med Klaus Sonstad.
Sivil status: Singel, bor på Grünerløkka i Oslo. Født og oppvokst i Tromsø.
Aktuell: Utegående reporter på «Senkveld» på TV 2. Kommer neste år med TV 2-programmet «Kvelden er din» sammen med Klaus Sonstad.
I farta: Truls Svendsen har mye på tapetet: Eventjobber, "Senkveld", og neste år også "Kvelden er din" på TV2.
LÆRE FOR LIVET
1993: — Flytter til Oslo, uten noen venner, for å jobbe i Braathens. Tok en sjanse.
1996: — Rekker opp hånda da medstudent på BI, Harald Rønneberg, spør om noen vil være med på studentrevy. Endret retningen i livet mitt. I bryllupet til Harald takket jeg ham for det.
2009: — Blir kjent med en ny side ved meg selv da vi lagde «E6 — en reise i nordmenns hverdag», på NRK. Fikk vist at jeg kan prate med folk — ikke bare tulle — på tv.
1996: — Rekker opp hånda da medstudent på BI, Harald Rønneberg, spør om noen vil være med på studentrevy. Endret retningen i livet mitt. I bryllupet til Harald takket jeg ham for det.
2009: — Blir kjent med en ny side ved meg selv da vi lagde «E6 — en reise i nordmenns hverdag», på NRK. Fikk vist at jeg kan prate med folk — ikke bare tulle — på tv.
Det var den sommeren Truls Svendsen hadde bestemt seg. Nå skulle han komme i form, nå skulle han bli slank.
Sykkelguru Dag Erik Pedersen hadde på radio utfordret ham til å sykle Birken, og idrettsmannen i Truls våknet.
Ikke lenge etter var han i gang, i fullt treningstøy og tipp topp utstyr. Han trente, trente og trente, var oppe i 12 økter i uka våren og sommeren 2009. Tjue kilo raste av og han følte seg lett på foten. Birken fullførte han med stil.
- Jeg har bestandig gått opp og ned i vekt, med stadige skippertak. Jeg har aldri fulgt et fast kosthold, men da holdt jeg vekta en stund, sier han.
Han var en ny mann. Men også en mann han ikke helt kjente igjen.
- Du veit, jeg er så glad i mat, sier han og legger labbene over pondusen.
- Og øl og vin. Det var litt sånn at den nye kroppen ikke passet meg, sier han.
Han har fingeren på «fire oster» på pizzamenyen.
- Æ ska' vær litt rund.
DEN VUGGETE gangen. Det rødskjeggete fjeset. Og gliset, et glis som burde bli pensum på bilselgerskolen. Truls Svendsen er ikke vanskelig å få øye på der han passerer kaféstripa på Grünerløkka.
- Du kjente meg igjen på hjulbeintheten, ja?
Han gjør seg om til en cowboy og overdriver gangen, som om vi er midt i et av hans klassiske humorinnslag. Det er slik vi kjenner ham, han har bygget en tv-karriere på denne kroppen. Etter starten som utegående reporter på «Senkveld» i 2005, er han nå tilbake hos Thomas og Harald.
- Det er helt herlig. Thomas og Harald er som en familie som jeg har fått lov til å komme tilbake til, sier han.
Siden han var der sist, har han gjort seg bemerket flere steder. NRKs «E6 - en reise i nordmenns hverdag» var en stor seersuksess, han har ledet «Gullfisken» to ganger og vunnet priser for «Årets tv-øyeblikk» og «Beste livsstilsprogram».
- Hva som har vært morsomt å gjøre? Av enkeltøyeblikk er det dansen, sier Truls, og tenker på åpningsnummeret på «Gullfisken» i februar i år.
I trang trikot imiterte han Beyoncés dans til sangen «Single Ladies».
- Jeg har aldri opplevd et sånt brøl og mottakelse som da. Og det ville ikke legge seg etterpå, det var helt magisk og unikt. I salen satt hele reklamebransjen, og de var i superstemning.
Han tar en slurk av vannglasset.
- Når det gjelder større ting, var det utrolig artig med «E6». Der skulle jeg bare prate med folk og vise respekt, se hvordan folk jobbet og levde. Men alle jeg møtte var redd meg, de trodde jeg skulle gjøre tulleintervjuer, at de skulle bli lurt. Men så gikk det fem minutter før de skjønte: «Å, han er jo hyggelig».
ALT DETTE ville han aldri ha opplevd om han ikke hadde rukket opp hånda en høstdag for 15 år sida. På kroa på BI satt eiendomsmeklerstudenten Truls, og inn kom medstudenten Harald Rønneberg. De kjente hverandre ikke, men Truls visste at Harald var ansvarlig for studentrevyen.
- Han spurte om noen ville være med i revyen, og jeg rakk opp hånda - uten å ha verken revy- eller sceneerfaring. Det er merkelig med de små valgene du tar i livet, alt jeg gjør i dag skyldes at jeg rakk opp den hånda.
- Siden har du og Harald samarbeidet?
- Ja, vi fant tonen, og etter hvert underholdt vi for bedrifter for 1500 kroner kvelden. Da Harald og Thomas ble programledere for «Idol», og seinere «Senkveld», fikk jeg lov å være med.
I slutten av august var Truls toastmaster i Harald Rønnebergs bryllup. 120 gjester var presset inn i et lokale som var ment for 100.
- Det var en fantastisk kveld. Jeg var ganske nervøs, men når du først begynner å prate, er det bare gøy. Det var mange morsomme og rørende taler, og et brudepar som var tydelig glade i hverandre.
- Det ga deg tro på kjærligheten?
- Det ga meg i hvert fall trua på de to.
PIZZAEN KOMMER til bordet. Truls finner fram bestikket, og begynner å skyve valnøttene til side på den hvite tallerkenen.
- Jeg liker alt av mat, men ikke nøtter, sier han.
En stund var han den usynlige bakmannen. Som manager i Plan B, som Truls og Harald startet sammen. I dag skyves han fram som en av stjernene: «Hva med å bruke danse-Truls som en kulturell åpning av festmiddagen», lokkes det med på nettsida. Etterspørselen er stor, og firmaer skryter av å ha hyret inn Norges morsomste mann.
- Jeg har aldri sett på meg selv som komiker, det føles helt rart å bli kalt det, sier Truls.
- Hva kaller du deg selv?
- Jeg ser på meg selv som en programleder, først og fremst.
- Likevel anser mange deg som komiker?
- Jeg kan gjøre artige ting, som å danse som Beyoncé eller drikke meg full på tv, som mange flirte av. Men det er litt skummelt, for da blir folk vant til at jeg er sånn. Hvis jeg da skal lage et mer seriøst program som «E6», vil noen si: «Han er jo ikke morsom lenger». Å lage programmer der jeg prater med vanlige folk, er faktisk det jeg liker best.
På Facebook er det opprettet en gruppe som heter «Ja til at Truls Svendsen får eget humorprogram».
- Det vil aldri skje! Jeg har ekstremt stor respekt for gode komikere, som gjengen i «Torsdag kveld fra Nydalen», Linn Skåber og Bård og Harald, folk som fyller halvtimer og timer med humor. Det er så vanskelig det, det er helt rått at de klarer det. Jeg kan bare skryte av enkle treminuttere.
- Har du for stor respekt for humorsjangeren?
- Ja, jeg har ikke nok i meg til å drive et helt humorprogram. Kanskje sammen med en gjeng, men ikke alene. Det er for krevende. Dessuten er jeg altfor selvkritisk.
DET ER DEN natta han aldri vil glemme. Det er tidlig mai 1994, og 21 år gamle Truls, som året før hadde flyttet til Oslo, er tilbake i Tromsø der mora er kreftsjuk. Det er en måned siden han så henne sist, og når han ser henne, får han lettere sjokk.
- Jeg skjønte ikke hvor syk hun egentlig var. Men da så jeg hvor tynn hun var, og hvordan ansiktet hadde skrumpet inn, skjønte jeg det.
Natta mellom 5. og 6. mai satt han hos henne til hun døde.
- Det er jeg utrolig glad for at jeg gjorde. Fremdeles har jeg et veldig klart bilde av den siste tida med henne. Det var nesten litt godt da hun døde, for hun var så syk. Hun led så mye.
- Dere sto hverandre nær?
- Ja, jeg er enebarn og vi hadde et nært, godt forhold. Hun var min beste venn. Hun sa alltid at jeg kom til å bli skuespiller. Det hadde vært artig om hun kunne sett meg i dag.
Den første tida i Oslo jobbet han i Braathens, først på Fornebu og deretter på Gardermoen. I 1998, mens han kombinerte jobben med BI-studier, ble han kjæreste med kollegaen Camilla. De ble samboere og etter hvert gravide. Truls skulle bli far og gledet seg. Men noen måneder på vei gikk det galt. Det gjorde det seinere også med forholdet, etter åtte år sammen.
- Det hender jeg tenker på hvordan det hadde gått hvis vi hadde fått det barnet. Mye kunne vært annerledes, kanskje hadde vi fremdeles vært sammen. Men Camilla og jeg er kjempegode venner i dag, og livet har gått videre.
- Du er singel?
Han smiler, litt oppgitt.
- Ja ... Jeg er så lei av å høre med selv si at jeg er singel. I bryllupet til Harald var det noen som spurte meg: «Har du noen gode råd til brudeparet?» Da sa jeg: «Du burde kanskje ikke spørre meg, som er singel». I dagene etter sto det i VG og Se og Hør at jeg hadde ropt ut at jeg var singel. Det blir for dumt.
- Hva har livet lært deg så langt?
Han tenker seg om en god stund. Pizzaen foran ham står halvspist.
- Jeg har lært meg alltid å si ja. Jeg føler at jeg har hatt ekstrem personlig utvikling de siste seks-sju åra - fordi jeg sier ja. Jeg sa ja til revy, uten å ha prøvd det. Jeg sa ja til tv, uten noe erfaring. Å si ja, tar deg videre i livet. Jeg må fremdeles klype meg i armen, fordi alt har gått så bra. Og du vet aldri når det tar slutt, kan jeg holde på i ett eller 20 år til? Du vet aldri.
- Grubler du mye?
- Ja, jeg tenker nøye gjennom ting. Men jeg liker å ta sjanser.
«TV 2-STUNT endte i FLATFYLL». En søndags morgen i november 2008 får turgåere VG-forsida midt i fleisen. Var TV 2s stuntreporter virkelig dritings? På tv? Foran masse mennesker på James Bond-premieren på Colosseum?
- Jeg dro dit og visste på forhånd at jeg ville bli full. Jeg ble båret hjem klokka åtte om kvelden, og våknet dagen etter til en tekstmelding om den forsida. Det første jeg tenkte, var: «Kult, vi fikk pressedekning».
Truls hadde tatt imot kjendisene på den røde løperen med dry martinier. Alle han stoppet ble servert 007s klassiske drink, både Thorbjørn Jagland, Tone Damli Aaberge, Aksel Lund Svindal med flere. Og Truls drakk og skålte med dem alle, 12 dry martinier på 20 minutter hev han innpå. Det måtte gå galt. Han sjonglerte med oliven, kastet isbiter på journalister og til slutt lå han under bordet.
Søndag morgen kom først én tekstmelding, så enda en og enda en. I alt 60- 70 pep inn. «Vi er glad i deg, og støtter deg uansett», skrev én. Da ble han bekymret.
- Vanligvis når jeg blir full, sjangler jeg hjem før det blir krise. Men den kvelden fikk jeg blackout. Min aller første blackout.
- Noen trodde kanskje alt var arrangert?
- Du, jeg har aldri vært så full i hele mitt liv. Jeg var helt ødelagt. Mange har sikkert drukket seg full, laget oppstyr og glemt alt. Men jeg gjorde det på riksdekkende tv.
Avholdsforeningen tok sterkt avstand fra stuntet. Andre mente at TV 2 ikke burde sende innslaget. Men sendt ble det, og et halvt år seinere kåret TV-seerne det til «Årets tv-øyeblikk» - foran blant annet innsettelsen av Barack Obama. Siden har folk stått i kø for å spandere dry martini på ham på byen.
- Jeg tipper jeg har fått 100- 150 dry martinier sendt bort til meg i baren. Det tok helt av etter den episoden.
- Det var verdt det?
- Jeg er sjeleglad for det innslaget. Det var gull verdt med tanke på eventoppdrag. Det er jo det jeg lever av.
VI GÅR UT og spaserer på hans elskede Grünerløkka. Han flyttet nettopp fra Rodeløkka (han bodde i Tromsøgata, av alle steder) til «Løkka».
- Hva drømmer du om nå?
Han tenker seg om. Fotografen nevner muligheten for å ta et bilde der han trikser med en fotball. Truls spiller bedriftsfotball sammen med en gjeng tromsøinnflyttere, Bayer Lederhosen er laget.
- Min aller største drøm - som aldri vil bli oppfylt - er å spille for Liverpool og være den beste spilleren i Premier League.
Han ler så kinnene rister.
- Mens jeg har akkurat den samme kroppen.
sondag@dagbladet.no
Sykkelguru Dag Erik Pedersen hadde på radio utfordret ham til å sykle Birken, og idrettsmannen i Truls våknet.
Ikke lenge etter var han i gang, i fullt treningstøy og tipp topp utstyr. Han trente, trente og trente, var oppe i 12 økter i uka våren og sommeren 2009. Tjue kilo raste av og han følte seg lett på foten. Birken fullførte han med stil.
- Jeg har bestandig gått opp og ned i vekt, med stadige skippertak. Jeg har aldri fulgt et fast kosthold, men da holdt jeg vekta en stund, sier han.
Han var en ny mann. Men også en mann han ikke helt kjente igjen.
- Du veit, jeg er så glad i mat, sier han og legger labbene over pondusen.
- Og øl og vin. Det var litt sånn at den nye kroppen ikke passet meg, sier han.
Han har fingeren på «fire oster» på pizzamenyen.
- Æ ska' vær litt rund.
DEN VUGGETE gangen. Det rødskjeggete fjeset. Og gliset, et glis som burde bli pensum på bilselgerskolen. Truls Svendsen er ikke vanskelig å få øye på der han passerer kaféstripa på Grünerløkka.
- Du kjente meg igjen på hjulbeintheten, ja?
Han gjør seg om til en cowboy og overdriver gangen, som om vi er midt i et av hans klassiske humorinnslag. Det er slik vi kjenner ham, han har bygget en tv-karriere på denne kroppen. Etter starten som utegående reporter på «Senkveld» i 2005, er han nå tilbake hos Thomas og Harald.
- Det er helt herlig. Thomas og Harald er som en familie som jeg har fått lov til å komme tilbake til, sier han.
Siden han var der sist, har han gjort seg bemerket flere steder. NRKs «E6 - en reise i nordmenns hverdag» var en stor seersuksess, han har ledet «Gullfisken» to ganger og vunnet priser for «Årets tv-øyeblikk» og «Beste livsstilsprogram».
- Hva som har vært morsomt å gjøre? Av enkeltøyeblikk er det dansen, sier Truls, og tenker på åpningsnummeret på «Gullfisken» i februar i år.
I trang trikot imiterte han Beyoncés dans til sangen «Single Ladies».
- Jeg har aldri opplevd et sånt brøl og mottakelse som da. Og det ville ikke legge seg etterpå, det var helt magisk og unikt. I salen satt hele reklamebransjen, og de var i superstemning.
Han tar en slurk av vannglasset.
- Når det gjelder større ting, var det utrolig artig med «E6». Der skulle jeg bare prate med folk og vise respekt, se hvordan folk jobbet og levde. Men alle jeg møtte var redd meg, de trodde jeg skulle gjøre tulleintervjuer, at de skulle bli lurt. Men så gikk det fem minutter før de skjønte: «Å, han er jo hyggelig».
ALT DETTE ville han aldri ha opplevd om han ikke hadde rukket opp hånda en høstdag for 15 år sida. På kroa på BI satt eiendomsmeklerstudenten Truls, og inn kom medstudenten Harald Rønneberg. De kjente hverandre ikke, men Truls visste at Harald var ansvarlig for studentrevyen.
- Han spurte om noen ville være med i revyen, og jeg rakk opp hånda - uten å ha verken revy- eller sceneerfaring. Det er merkelig med de små valgene du tar i livet, alt jeg gjør i dag skyldes at jeg rakk opp den hånda.
- Siden har du og Harald samarbeidet?
- Ja, vi fant tonen, og etter hvert underholdt vi for bedrifter for 1500 kroner kvelden. Da Harald og Thomas ble programledere for «Idol», og seinere «Senkveld», fikk jeg lov å være med.
I slutten av august var Truls toastmaster i Harald Rønnebergs bryllup. 120 gjester var presset inn i et lokale som var ment for 100.
- Det var en fantastisk kveld. Jeg var ganske nervøs, men når du først begynner å prate, er det bare gøy. Det var mange morsomme og rørende taler, og et brudepar som var tydelig glade i hverandre.
- Det ga deg tro på kjærligheten?
- Det ga meg i hvert fall trua på de to.
PIZZAEN KOMMER til bordet. Truls finner fram bestikket, og begynner å skyve valnøttene til side på den hvite tallerkenen.
- Jeg liker alt av mat, men ikke nøtter, sier han.
En stund var han den usynlige bakmannen. Som manager i Plan B, som Truls og Harald startet sammen. I dag skyves han fram som en av stjernene: «Hva med å bruke danse-Truls som en kulturell åpning av festmiddagen», lokkes det med på nettsida. Etterspørselen er stor, og firmaer skryter av å ha hyret inn Norges morsomste mann.
- Jeg har aldri sett på meg selv som komiker, det føles helt rart å bli kalt det, sier Truls.
- Hva kaller du deg selv?
- Jeg ser på meg selv som en programleder, først og fremst.
- Likevel anser mange deg som komiker?
- Jeg kan gjøre artige ting, som å danse som Beyoncé eller drikke meg full på tv, som mange flirte av. Men det er litt skummelt, for da blir folk vant til at jeg er sånn. Hvis jeg da skal lage et mer seriøst program som «E6», vil noen si: «Han er jo ikke morsom lenger». Å lage programmer der jeg prater med vanlige folk, er faktisk det jeg liker best.
På Facebook er det opprettet en gruppe som heter «Ja til at Truls Svendsen får eget humorprogram».
- Det vil aldri skje! Jeg har ekstremt stor respekt for gode komikere, som gjengen i «Torsdag kveld fra Nydalen», Linn Skåber og Bård og Harald, folk som fyller halvtimer og timer med humor. Det er så vanskelig det, det er helt rått at de klarer det. Jeg kan bare skryte av enkle treminuttere.
- Har du for stor respekt for humorsjangeren?
- Ja, jeg har ikke nok i meg til å drive et helt humorprogram. Kanskje sammen med en gjeng, men ikke alene. Det er for krevende. Dessuten er jeg altfor selvkritisk.
DET ER DEN natta han aldri vil glemme. Det er tidlig mai 1994, og 21 år gamle Truls, som året før hadde flyttet til Oslo, er tilbake i Tromsø der mora er kreftsjuk. Det er en måned siden han så henne sist, og når han ser henne, får han lettere sjokk.
- Jeg skjønte ikke hvor syk hun egentlig var. Men da så jeg hvor tynn hun var, og hvordan ansiktet hadde skrumpet inn, skjønte jeg det.
Natta mellom 5. og 6. mai satt han hos henne til hun døde.
- Det er jeg utrolig glad for at jeg gjorde. Fremdeles har jeg et veldig klart bilde av den siste tida med henne. Det var nesten litt godt da hun døde, for hun var så syk. Hun led så mye.
- Dere sto hverandre nær?
- Ja, jeg er enebarn og vi hadde et nært, godt forhold. Hun var min beste venn. Hun sa alltid at jeg kom til å bli skuespiller. Det hadde vært artig om hun kunne sett meg i dag.
Den første tida i Oslo jobbet han i Braathens, først på Fornebu og deretter på Gardermoen. I 1998, mens han kombinerte jobben med BI-studier, ble han kjæreste med kollegaen Camilla. De ble samboere og etter hvert gravide. Truls skulle bli far og gledet seg. Men noen måneder på vei gikk det galt. Det gjorde det seinere også med forholdet, etter åtte år sammen.
- Det hender jeg tenker på hvordan det hadde gått hvis vi hadde fått det barnet. Mye kunne vært annerledes, kanskje hadde vi fremdeles vært sammen. Men Camilla og jeg er kjempegode venner i dag, og livet har gått videre.
- Du er singel?
Han smiler, litt oppgitt.
- Ja ... Jeg er så lei av å høre med selv si at jeg er singel. I bryllupet til Harald var det noen som spurte meg: «Har du noen gode råd til brudeparet?» Da sa jeg: «Du burde kanskje ikke spørre meg, som er singel». I dagene etter sto det i VG og Se og Hør at jeg hadde ropt ut at jeg var singel. Det blir for dumt.
- Hva har livet lært deg så langt?
Han tenker seg om en god stund. Pizzaen foran ham står halvspist.
- Jeg har lært meg alltid å si ja. Jeg føler at jeg har hatt ekstrem personlig utvikling de siste seks-sju åra - fordi jeg sier ja. Jeg sa ja til revy, uten å ha prøvd det. Jeg sa ja til tv, uten noe erfaring. Å si ja, tar deg videre i livet. Jeg må fremdeles klype meg i armen, fordi alt har gått så bra. Og du vet aldri når det tar slutt, kan jeg holde på i ett eller 20 år til? Du vet aldri.
- Grubler du mye?
- Ja, jeg tenker nøye gjennom ting. Men jeg liker å ta sjanser.
«TV 2-STUNT endte i FLATFYLL». En søndags morgen i november 2008 får turgåere VG-forsida midt i fleisen. Var TV 2s stuntreporter virkelig dritings? På tv? Foran masse mennesker på James Bond-premieren på Colosseum?
- Jeg dro dit og visste på forhånd at jeg ville bli full. Jeg ble båret hjem klokka åtte om kvelden, og våknet dagen etter til en tekstmelding om den forsida. Det første jeg tenkte, var: «Kult, vi fikk pressedekning».
Truls hadde tatt imot kjendisene på den røde løperen med dry martinier. Alle han stoppet ble servert 007s klassiske drink, både Thorbjørn Jagland, Tone Damli Aaberge, Aksel Lund Svindal med flere. Og Truls drakk og skålte med dem alle, 12 dry martinier på 20 minutter hev han innpå. Det måtte gå galt. Han sjonglerte med oliven, kastet isbiter på journalister og til slutt lå han under bordet.
Søndag morgen kom først én tekstmelding, så enda en og enda en. I alt 60- 70 pep inn. «Vi er glad i deg, og støtter deg uansett», skrev én. Da ble han bekymret.
- Vanligvis når jeg blir full, sjangler jeg hjem før det blir krise. Men den kvelden fikk jeg blackout. Min aller første blackout.
- Noen trodde kanskje alt var arrangert?
- Du, jeg har aldri vært så full i hele mitt liv. Jeg var helt ødelagt. Mange har sikkert drukket seg full, laget oppstyr og glemt alt. Men jeg gjorde det på riksdekkende tv.
Avholdsforeningen tok sterkt avstand fra stuntet. Andre mente at TV 2 ikke burde sende innslaget. Men sendt ble det, og et halvt år seinere kåret TV-seerne det til «Årets tv-øyeblikk» - foran blant annet innsettelsen av Barack Obama. Siden har folk stått i kø for å spandere dry martini på ham på byen.
- Jeg tipper jeg har fått 100- 150 dry martinier sendt bort til meg i baren. Det tok helt av etter den episoden.
- Det var verdt det?
- Jeg er sjeleglad for det innslaget. Det var gull verdt med tanke på eventoppdrag. Det er jo det jeg lever av.
VI GÅR UT og spaserer på hans elskede Grünerløkka. Han flyttet nettopp fra Rodeløkka (han bodde i Tromsøgata, av alle steder) til «Løkka».
- Hva drømmer du om nå?
Han tenker seg om. Fotografen nevner muligheten for å ta et bilde der han trikser med en fotball. Truls spiller bedriftsfotball sammen med en gjeng tromsøinnflyttere, Bayer Lederhosen er laget.
- Min aller største drøm - som aldri vil bli oppfylt - er å spille for Liverpool og være den beste spilleren i Premier League.
Han ler så kinnene rister.
- Mens jeg har akkurat den samme kroppen.
sondag@dagbladet.no
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen