ANMELDELSE: Oslo 1942: Venninnene Dorothy og Kari er blakke studenter og maler litt på si. Dorothy oppsøker den kjente maleren Herr M. for å stå modell for ham.

Mellom den 23 år gamle Dorothy og den 78 år gamle Mesteren utvikler det seg et komplisert delvis erotisk forhold.  

Herr M. er Edvard Munch. Dorothy var en av hans siste modeller. Kari ble senere mor til Espen Haavardsholm.

Delvis diktning

I «Besøk på Ekely» har Haavardsholm diktet seg frem til hva som kan ha skjedd mellom de tre - spesielt Dorothy og den ensomme isolerte Munch, frem til han døde i 1944.

Vekselsvis følger vi Dorothy, hennes respekt for gamle Munch, hennes redsel for hans skiftende humør, hennes frykt for hans tilnærmelser.

Og altså Munch, der Haavardsholm delvis dikter, delvis bruker biografisk materialet: Den bronkittsyke Munch som gjenerindrer sin barndom, sine dramatiske kjærlighetshistorier, fortellingene bak maleriene, hans paranoia, hans ensomhet.

Forfatterhemmelighet

Det finnes ikke dokumentert belegg for at Munch skal ha hatt et erotisk forhold til sine modeller. Heller ikke for det halverotiske forholdet som antydes mellom Munch og hans søster Sofie.

Det påstår heller ikke Haavardsholm. I et knapt etterord henviser han til Arne Eggums "Edvard Munch og hans modeller 1912-1943", til fri diktning og en noe kryptisk «forfatterhemmelighet», som kan ha vært noe moren Kari betrodde ham.    

Hva vet vi? Kari, Dorothy og Munch er døde. Det står Haavardsholm fritt å dikte. Det er sånn romanbiografisjangeren er. Det kan en like eller ei.

Kontroversiell pakt

Mer problematisk er det når Haavardsholm flere ganger lar Munch konkret henvise til "pakten" som ble inngått mellom søsknene Munch om ikke å få barn for ikke å føre videre de sykdomsbefengte munchske gener.

Det er ikke diktning. I hvert fall ikke hans. Det er heller ikke dokumentert historisk materiale. Det er et begrep og kontroversiell hypotese introdusert av Bodil Stenseth i «Pakten. Munch - en familiehistorie». Den kunne Haavardsholm med fordel ha henvist til.

Nå er ikke det noe krav til sjangeren. Det burde det muligens være. Det viste debatten etter Kjartan Fløgstads «Grense Jakobselv».

God tidsskildring

«Besøk på Ekely» er også en tidsskildring. Her er Haavardsholm god.

Den gamle på Nørholm, den grønnøyde tyske offiseren som forfølger Dorothy, matrasjoneringen, Stalingrad, illegale aviser, Munchs selvpålagte isolasjon.  

Boka er kanskje først og fremst et bilde på vår tid, der de store dødes liv og virke påfallende ofte reduseres til halvbetent driftsliv.