CO2-håndtering er bare ett av mange nødvendige tiltak for å nå målet om begrensning til det ambisiøse målet om maksimalt 2 grader temperaturøkning fram mot 2050.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Kronikkforfatter Einar Steensnæs er styreleder i Gassnova.
I Dagbladet 1. oktober tar Anne Marte Blindheim opp viktige problemstillinger om karbonfangst (CCS) under overskriften «Luftslott under vann». Essensen synes å være at Norges tunge satsing på CCS er et klimatiltak som er dyrt, monner lite og kommer for seint. Dessuten fortrenger satsingen mer kostnadseffektive tiltak.
Det Internasjonale Energibyrået IEA anslår at CCS fra fossilt brensel og industrielle kilder vil kunne bidra med omtrent 20 prosent av de reduksjoner av CO2-utslipp som er nødvendige. CCS er dermed ett av de tiltak som monner aller mest for å håndtere klimagassutslippene. Men teknologien er langt fra moden og ferdig utviklet, og satsingen er både krevende og kostbar. Et bredt internasjonalt samarbeid er derfor nødvendig slik at kostnader og risiko kan reduseres.
Den norske satsingen på CCS er ambisiøs. Men i forhold til de betydelige inntektene som kommer fra olje og gassvirksomheten på norsk sokkel, er det vanskelig å hevde at satsingen på å forebygge alvorlige skadevirkninger fra klimagassutslipp, blant annet fra denne virksomheten, er urimelig stor. Fullskala CO2-håndtering vil begrense de norske klimagassutslippene. Men like viktig er det bidraget som denne teknologien kan gi globalt til ulike virksomheter utenfor Norges grenser.
Den norske satsingen på CCS siden 2007 begynner nå å bære frukter. CO2 Teknologisenter Mongstad, som står ferdig våren 2012, vil være enestående i sitt slag, og et viktig bidrag med tanke på å skape trygghet for at CO2-håndtering lar seg realisere i full skala og kan få den utbredelsen som er nødvendig.
CO2-håndtering er bare ett av mange nødvendige tiltak for å nå målet om begrensning til det ambisiøse målet om maksimalt 2 grader temperaturøkning fram mot 2050. Denne satsingen kan på ingen måte erstatte viktige tiltak som energieffektivisering og satsingen på fornybar energi. Spørsmålet som Blindheim stiller om den forholdsmessige satsingen på ulike tiltak for å redusere globale CO2-utslipp, er nok betimelige. Men det vil være en forfeilet strategi å redusere den viktige og nødvendige satsingen på CCS for å rette opp en slik ubalanse.
Det Internasjonale Energibyrået IEA anslår at CCS fra fossilt brensel og industrielle kilder vil kunne bidra med omtrent 20 prosent av de reduksjoner av CO2-utslipp som er nødvendige. CCS er dermed ett av de tiltak som monner aller mest for å håndtere klimagassutslippene. Men teknologien er langt fra moden og ferdig utviklet, og satsingen er både krevende og kostbar. Et bredt internasjonalt samarbeid er derfor nødvendig slik at kostnader og risiko kan reduseres.
Den norske satsingen på CCS er ambisiøs. Men i forhold til de betydelige inntektene som kommer fra olje og gassvirksomheten på norsk sokkel, er det vanskelig å hevde at satsingen på å forebygge alvorlige skadevirkninger fra klimagassutslipp, blant annet fra denne virksomheten, er urimelig stor. Fullskala CO2-håndtering vil begrense de norske klimagassutslippene. Men like viktig er det bidraget som denne teknologien kan gi globalt til ulike virksomheter utenfor Norges grenser.
Den norske satsingen på CCS siden 2007 begynner nå å bære frukter. CO2 Teknologisenter Mongstad, som står ferdig våren 2012, vil være enestående i sitt slag, og et viktig bidrag med tanke på å skape trygghet for at CO2-håndtering lar seg realisere i full skala og kan få den utbredelsen som er nødvendig.
CO2-håndtering er bare ett av mange nødvendige tiltak for å nå målet om begrensning til det ambisiøse målet om maksimalt 2 grader temperaturøkning fram mot 2050. Denne satsingen kan på ingen måte erstatte viktige tiltak som energieffektivisering og satsingen på fornybar energi. Spørsmålet som Blindheim stiller om den forholdsmessige satsingen på ulike tiltak for å redusere globale CO2-utslipp, er nok betimelige. Men det vil være en forfeilet strategi å redusere den viktige og nødvendige satsingen på CCS for å rette opp en slik ubalanse.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen