En nøktern reservasjon mot noe jeg visste ville bli bra, men neppe så bra, ble skyllet bort i løpet av de første ti minuttene av konserten.

Her var det bare slippe alt og la seg rive med i Ane Bruns fantastiske musikalske univers.

Den norske artisten, bosatt i Stockholm, la denne uka ut på en omfattende europaturné som varer fram mot desember.

Artistisk trygghet

Konserten i Oslo torsdag kveld den 6. oktober var den tredje, etter Helsingfors og Stockholm.

Her var det ingen tegn til innkjøringsproblemer eller usikkerhet.

Ane Brun er i besittelse av artistisk trygget og en musikalsk plattform hun både definerer selv og er enerådende over. Bandet hun har i ryggen er stramt og stringent som utover sin musikalitet med autoritet.

Til tider magisk

Trommeslagerne Per Eklund og Ola Hultgren sørget for et lekent driv gjennom hele konserten. Tangentspiller Martin Hederos vever fargesprakende og nesten usynlige tråder. Jennie Abrahamson trakterer tangenter, fløyte og rytmeinstrumenter, mens Linnea Olsson spiller bass og cello.

Begge kvinnene korer som om stemmene var instrumenter. Sammen med Ane Bruns kalde, klare og karakteristiske stemme blir vokaluttrykket storslått. Ja, til tider magisk.

Sammen maner de fram bilder og spenninger som både er rytmisk og repeterende, vare og sarte, kjærlige og voldsomme. Temaene er ofte gjentagende, noe som gir en suggererende og intens opplevelse.

Nytt og gammelt

Konserten bygger i hovedsak rundt hennes nye plate, «It All Starts With One», med avstikkere til godbiter fra hennes tre tidligere utgivelser.

Konserten åpnet med «These Days», fortsatte med «One» og «Worship». Words begynner naken og utleverende, men vokser nesten umerkelig.

Instrumenteringen er spennende, nesten sprikende. Her er nyanser og valører fra analoge og digitale instrumenter som fletter seg sammen til en troverdig og naturlig helhet. Måten det blir gjort på er imponerende.

Lysfontene

Det visuelle løfter så vel Ane Brun som musikken fram. Enkel, effektiv og lekker lyssetting er med på å skape et totaluttrykk. Varme farger og mykt lys skaper en motsats til den blå og til tider kjølige musikken.

Ane Brun bader i en lysfontene. Helt sant: lyskasteren står som et dusjhode over henne, og dråpene spruter over publikum.

«It All Starts With One» er sannsynligvis Ane Bruns mest krevende plate. Den utfordrer oss. Å overføre den til konsertscenen er krevende for artisten og bandet, men de klarer det på mesterlig måte.

«Do You Remember» blir som et word music-fyrverkeri, mens «Humming» er en kriblende miks av jazz'n'soul.

Ane Brun, mal verden med dine farger, dine rytmer, dine klanger.