ALBUM: Du kan ha hørt om amerikanske Texas Tornados, men hva med Texas Twisters?

Jo da, de har begge vært der i 20 åra, på hvert sitt kontinent — den første gruppa med tex mex som mantra og den andre med amerikansk bluesrock som ledestjerne. Og, navnene betyr omtrent det samme.

Det handler om et mektig og farlig naturfenomen som du ikke kødder med.

Liveband

«Where Eagles Fly» er, tro det eller ei, første studioalbum fra Oslo-baserte Texas Twisters etter 20 år som band! De to foregående utgivelsene var begge livealbum, og det sier mye om hvor bandet først og fremst hører hjemme.

På scenen, altså.

Publikumsmagnet

De har «høvlet» over de aller fleste bluesklubbene i Norge med sin kompromissløse bluesrock. I Oslo er de klubbfavoritter, og Sildajazz i Haugesund har brukt dem som publikumsmagnet de tre siste åra. Og — nå kan du altså høre Twisters-musikken foredlet i et studio.

T-Birds

Og hvordan låter så denne tornadoen av et bluesrockfenomen?

Først og fremst, gitartungt fra Morty Chistiansen og Åge Nilsen, sistnevnte også i rollen som munnspiller Kim Wilson. Ja, det er ingen tvil om at både Fabulous Thunderbirds og en fyr som George Thorogood er inspirasjonskilder. Samtidig får jeg en flik av en Deep Purple-følelse her og der, og under gitararbeidet på «Why Decide» spøker også T. Rex langt bak der et sted. Ikke så rart, det handler om boogie.

Boogie till you die!

Det må være noe med den spesielle 70-tallsfølelsen som fortsatt lever i Texas Twisters. Nei da, det er ikke veldig originalt, og tekstene stanser ingen kriger. Det er det heller ingen som forventer.

Derimot er dette musikere som kan håndverket til fingerspissene, formet etter gud vet hvor mange kvelder på blues- og rockeklubber i hver eneste lille avkrok av vårt lille land.

Nilsen, Christiansen og trommeslager Knut Lanseng har vært med i Texas Twisters siden starten i 1990, etter en fortid i en lang rekke band helt tilbake på 60-tallet.

Boogieblues

Det kan høres. Forrykende, intense og høyenergiske «It Means No» er et svennestykke i boogieblues, med ildsprutende munnspill og pulserende gitarspill. Platas høydepunkt.

Et annet eksempel på at Texas Twisters-udyret lever i beste velgående er «Late Night Girl», der munnspillet til Nilsen truer med å hoppe ut av sitt gode skinn.

«Without You» er også en fengende lekkerbisken, og du kan høre en manns smerte og frustrasjon i låten med en tittel som sier det meste, nemlig kort og godt «Bitch».

ZZ Top

Riffsterke «Can't Let Go» minner riktignok mye om ZZ Tops «Tush», men bassist Per Erik Jensen er opphavsmannen. Vokalist Morty Christiansen er ellers hovedlåtskriveren på dette albumet.

Trommeslager Lanseng er den rutinerte «Mr. Steady Beat» under det hele, og Iver Olav Erstad og Roar Kvernsveen fikser groovet lett og lekent på henholdsvis Hammond B3 og Hammond C3.