I valgkampen lovet de mer til eldre og skole.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Statsbudsjettet:
• I tillegg til 3,75 milliarder i frie inntekter, får kommunene 2 milliarder kroner mer i den såkalte rentekompensasjonsordningen.
• Det betyr at staten betaler rentene på lån kommunen tar opp for å investere i skolebygg og svømmeanlegg.
• Kommunene får også 5,6 milliarder kroner til å gjennomføre samhandlingsreformen. Pengene skal gå til de regionale helseforetakene.
• I kommuneproposisjonen fra regjeringen har det ligget forventinger om at kommunene kunne få så mye som seks milliarder kroner. I går ble det klart at kommunen får en milliard mindre.
• Det betyr at staten betaler rentene på lån kommunen tar opp for å investere i skolebygg og svømmeanlegg.
• Kommunene får også 5,6 milliarder kroner til å gjennomføre samhandlingsreformen. Pengene skal gå til de regionale helseforetakene.
• I kommuneproposisjonen fra regjeringen har det ligget forventinger om at kommunene kunne få så mye som seks milliarder kroner. I går ble det klart at kommunen får en milliard mindre.
Kommunebørsen:
• I serien «Kommunebørsen» kåret Dagbladet Norges beste kommune, basert på hva slags tjenester de tilbyr innbyggerne sine.
• Dårligst ut kom Svelvik kommune, dernest Gamvik og Nes. Best ut kom Tydal kommune i Nord-Trøndelag.
• Dårligst ut kom Svelvik kommune, dernest Gamvik og Nes. Best ut kom Tydal kommune i Nord-Trøndelag.
(Dagbladet:) - Det blir tøft og lite handlingsrom. Det har vi jo sånn sett vært vant til de siste åra. Det samme vil ligge foran oss. Kommunen har allerede gjort store kutt og vi har ikke mer å gå på, sier påtroppende ordfører i Svelvik, John Gunnar Lislelid (Ap).
Svelvik ble i sommer kåret til Norges dårligste kommune på Dagbladets kommunebørs, med bunnkarakter i de fleste kommunale tjenester.
En allerede slunken kommunekasse blir ikke styrket av statsbudsjettet regjeringa la fram i går, mener rådmann Svein Thorgersen.
- Uansett må vi foreta en del justeringer og effektiviseringer i kommunen framover. Men dette statsbudsjettet gjør det ikke noe bedre, sier han.
- I valgkampen har mange rikspolitikere kommet med valgløfter, men nå får lokalpolitikerne jobben med å kutte i tjenestene. Mange kommuner vil kunne oppleve at inntektene ikke strekker til for å dekke det som kreves av dem. Likevel har de plikt om å lage budsjetter i balanse, og det kan blir en tøff jobb, sier Skard til Dagbladet.
Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio mener vi kan se langt etter bedre skole- og helsetjenester med det nye statsbudsjettet.
- 3,75 mrd kroner i økte frie inntekter er langt fra nok til å dekke kommunesektorens økte utgifter. Statsbudsjettet betyr kutt i tjenestetilbudet på områder som er avhengig av økning i de frie inntektene - som i skole, sykehjem eller hjemmetjenester, sier han.
Johnny Pedersen, rådmann i Nes kommune i Akershus, er også nedstemt etter å ha gått igjennom statsbudsjettet for neste år. Nes kommune havnet på tredje plass nederst på Dagbladets kommunebørs.
- Det ser ut som om vi får overført 43 millioner kroner, men når vi går inn i tallene og ser på inntektsøkningen og hvilke nye oppgaver vi skal finansiere, sitter vi igjen med ca. 18 milloner kroner. Dette skal rekke både til å betale befolkningsøkningen og pensjonsforpliktelsene. Da blir det ikke så mye penger igjen, sier han.
Lokalpolitikerne må jobbe med hvilken kvalitet det skal være på tjenestetilbudet framover, understreker han.
- Jeg klarer ikke å se at dette statsbudsjettet skal gi oss mulighet til å bedre tjenestetilbudet, sier Pedersen til Dagbladet.
- Selv en økning i overføringer til kommunen vil ikke øke aktivitetsnivået i kommunen vår, mener rådmann Svein Tønnessen i Gamvik kommune, som i «Kommunebørsen» ble kåret til den kommunen med dårligst økonomisk styring.
Kommunen får 4,5 prosent økt tilskudd, men står igjen med ca. 1 million kroner ekstra når forventet pris og lønnsvekst er trukket fra.
- Vi opplever vekst, men ikke noe løft. Vi har mye vi må kutte, og kan ikke bruke de ekstra pengene på å øke aktiviteten i kommunen. Vi må rydde opp i gammel moro, sier han.
Særlig de ansatte i kommune-Norge vil få en tøff jobb framover, tror han.
- De må stå i fremste linje og fortelle at ressursene ikke strekker til, enten det handler om gamle, syke eller skoleelever, sier Folkestad.
Unio-lederen mener mange kommuner går mørke tider i møte når samhandlingsreformen skal innføres fra nyttår.
- De litt over 5 milliarder som følger med er ikke nok. Kommunene hadde som mål å satse på forebygging, rehabilitering og tidlig innsats for å utsette behovet for sykehjemsplasser. Det kan de nå skyte lang pil etter. Disse satsingsområdene vil tape i hverdagskampen, sier Folkestad. Kommunene er ikke godt nok rustet til å møte Samhandlingsreformen, mener Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.
- Rikspolitikerne skyver på mange måter lokalpolitikerne foran seg når de vanskelige valgene skal tas, sier han.
Svelvik ble i sommer kåret til Norges dårligste kommune på Dagbladets kommunebørs, med bunnkarakter i de fleste kommunale tjenester.
En allerede slunken kommunekasse blir ikke styrket av statsbudsjettet regjeringa la fram i går, mener rådmann Svein Thorgersen.
- Uansett må vi foreta en del justeringer og effektiviseringer i kommunen framover. Men dette statsbudsjettet gjør det ikke noe bedre, sier han.
Tøff jobb
Halvdan Skard, styreleder i KS, mener lokalpolitikerne vil få en tøff jobb framover.- I valgkampen har mange rikspolitikere kommet med valgløfter, men nå får lokalpolitikerne jobben med å kutte i tjenestene. Mange kommuner vil kunne oppleve at inntektene ikke strekker til for å dekke det som kreves av dem. Likevel har de plikt om å lage budsjetter i balanse, og det kan blir en tøff jobb, sier Skard til Dagbladet.
Sjeføkonom Erik Orskaug i Unio mener vi kan se langt etter bedre skole- og helsetjenester med det nye statsbudsjettet.
- 3,75 mrd kroner i økte frie inntekter er langt fra nok til å dekke kommunesektorens økte utgifter. Statsbudsjettet betyr kutt i tjenestetilbudet på områder som er avhengig av økning i de frie inntektene - som i skole, sykehjem eller hjemmetjenester, sier han.
Lite igjen
- Det ser ut som om vi får overført 43 millioner kroner, men når vi går inn i tallene og ser på inntektsøkningen og hvilke nye oppgaver vi skal finansiere, sitter vi igjen med ca. 18 milloner kroner. Dette skal rekke både til å betale befolkningsøkningen og pensjonsforpliktelsene. Da blir det ikke så mye penger igjen, sier han.
Lokalpolitikerne må jobbe med hvilken kvalitet det skal være på tjenestetilbudet framover, understreker han.
- Jeg klarer ikke å se at dette statsbudsjettet skal gi oss mulighet til å bedre tjenestetilbudet, sier Pedersen til Dagbladet.
- Selv en økning i overføringer til kommunen vil ikke øke aktivitetsnivået i kommunen vår, mener rådmann Svein Tønnessen i Gamvik kommune, som i «Kommunebørsen» ble kåret til den kommunen med dårligst økonomisk styring.
Kommunen får 4,5 prosent økt tilskudd, men står igjen med ca. 1 million kroner ekstra når forventet pris og lønnsvekst er trukket fra.
- Vi opplever vekst, men ikke noe løft. Vi har mye vi må kutte, og kan ikke bruke de ekstra pengene på å øke aktiviteten i kommunen. Vi må rydde opp i gammel moro, sier han.
Færre ressurser
- I et stramt statsbudsjett blir det ekstra stramt i kommunesektoren. I stedet for å satse på kompetanse, kvalitet og prøve å beholde fagfolk - som vi hørte mye om under valgkampen - vil det i mange kommuner blir store kutt. I beste fall blir det en kamp om å forsvare det som finnes av ulike tilbud i dag, sier Anders Folkestad, leder i Unio, som representerer mange grupper arbeidstakere i kommune-Norge.Særlig de ansatte i kommune-Norge vil få en tøff jobb framover, tror han.
- De må stå i fremste linje og fortelle at ressursene ikke strekker til, enten det handler om gamle, syke eller skoleelever, sier Folkestad.
Mange vil tape
- De litt over 5 milliarder som følger med er ikke nok. Kommunene hadde som mål å satse på forebygging, rehabilitering og tidlig innsats for å utsette behovet for sykehjemsplasser. Det kan de nå skyte lang pil etter. Disse satsingsområdene vil tape i hverdagskampen, sier Folkestad. Kommunene er ikke godt nok rustet til å møte Samhandlingsreformen, mener Knut Aarbakke, leder i Akademikerne.
- Rikspolitikerne skyver på mange måter lokalpolitikerne foran seg når de vanskelige valgene skal tas, sier han.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen