(Dagbladet): Nobelprisens kanskje mest overraskende vinner, er samtidig en av tidenes yngste. Den jeminittiske trebarnsmora Tawakkul Karman (32) er journalist og fredsaktivist, og har vært en viktig kvinnelig figur under den arabiske våren.

Martine-stiftelsen, som jobber for å få  løst drapssaken til Martine Vik Magnussen, samarbeider nært med opprørsbevegelsen i Jemen, der Karman er den sentrale lederfiguren.

- Stiftelsen ble i fjor kontaktet av nære støttespillere av Tawakkul Karman, og vi samarbeider tett, sier styreleder Marcus Rolandsen.

Mot løsning

- Vi ser tildelingen som en viktig anerkjennelse av arbeidet opposisjonen og opprørsbevegelsen gjør, og håper den kan bidra til å bedre situasjonen for de sivile i Jemen.

Rolandsen håper tildelingen kan fungerer som en påminnelse for regimet at verdenssamfunnet følger situasjonen i Jemen. Samtidig tror han prisen kan bidra positivt til arbeidet for å få løst Martine-saken.

- I utstrekningen av dette, kan det bedre muligheten til å få løst saken til Martine. Først og fremst er dette likevel en milepæl for sivilsamfunnet i Jemen. Tawakkul Karman er en viktig lederfigur som har vist stort mot når hun har utfordret det sittende regimet.

Vil utlevere Abdulhak

- Karman har særlig bidratt til å sette  kvinnene i fokus. Også Martine-saken handler om rettferdighet for kvinner, sier Rolandsen.

Han håper prisen bidrar som motivasjon for opprørerne som har reist seg mot president Ali Abdullah Saleh.

En annen viktig lederfigur for opposisjonen, tidligere president i Sør-Jemen Ali Nasser Mohamed, sa i september til Dagbladet at han vil  sørge for at drapssiktede Farouk Abdulhak blir utlevert og stilt for retten i Storbritannia.

- Vårt arbeid vil fortsette med uforminsket styrke, sier Marcus Rolandsen.

God følelse

Martines far Odd Petter Magnussen sier til Dagbladet at dagens nobelprisutdeling har gitt ham en god følelse.

- Dette er hyggelig og nyttig for Jemen, men også for Martine-saken. Den handler ikke bare om rettferdighet for Martine, det handler om rettferdighet for alle, sier Magnussen.

Det er nettopp dét han mener både opprøret i Jemen og Martine-saken handler om - grunnleggende rettferdighet. Og han ser likhetstrekk:

- Begge deler er en kamp som er basert på kravet om den samme, grunnleggende rettferdigheten, sier han.

- Vi har gjennom hele Martine-saken forsøkt å hjelpe frem rettferdighetsfølelsen som kan bidra til å løse den. Det har i lang tid vært en dialog gjennom Oslo-senteret, men til tross for forbilledlig innsats fra dem, og andre, har vi per dags dato ingen løsning. Å løse denne saken ville skapt et positiv presedens, sier Magnussen.