FAKTISK BURDE de stått i kø. Heseblesende og vaggende utenfor Slottet burde de strutte i protest med magene sine etter hvert eneste møte statsministeren har med kongen. Hvor ble det av sykehusopprøret og fakkeltogene? Spørsmålene er påtrengende etter å ha lest Marta Breens «Rosa streker, røde tall».

I EN NESTEN endeløs elendighetsbeskrivelse gyver Breens løs på det meste som er galt i norsk helsevesen en gravid kvinne kan rekke å komme over på ni måneder. Det er, som mange vil hevde, mye å ta tak i. For dem som ikke vet, ikke leser aviser eller som alltid blar hoderystende forbi alle nyhetsinnslagene om krisa i Helse-Norge, gir Breens bok en morsom og lett, men til tider for skravlete, gjennomgang.

NÅR BREEN et par dager etter fødselen går til nærmeste apotek og får utlevert en gratis babypakke, må hun som takk gi bort navn og kontaktinfo til diverse produsenter. I beste gravestil viser Breen hvordan den reklamefinansierte gaven er et resultat av at de norske apotekene ble liberalisert. De nå så styrtrike tyske familiene Merckle og Haniel nyter godt av at den norske stat punger ut for to tredjedeler av medisinene på blå resept.

BREEN RIPPER også opp i Tore Tønne og Jens Stoltenbergs sykehusreform anno 2000, med innsatsstyrt finansiering, fritt sykehusvalg og markedsstyrte helseforetak. Selvsagt kan ikke Stoltenbergs første regjering alene få skylda for at landets største sykehus har blitt til en kaotisk fødeby: Et sted hvor du ikke kan regne med at anestesilegen holder nåla klar når den fødende roper epidural for full hals. Helseministre siden har hjulpet ham med den jobben. Kanskje på tide at Stoltenberg erklærer foretaksmodellen død og begravet?

BREEN MENER VÅR økende mistro til norsk helsevesen har skapt grobunn for en eksplosiv vekst i markedet for helseforsikringer. Over 200.000 av oss har signert en slik avtale. For det er lettere å velge private helsetjenester enn før. Selv Gro Harlem Brundtlands helsekjøp til sin syke mor framstår ikke lenger som så moralsk forkastelig som for åtte år siden. Et halvt års ventetid hos gynekologen for å få svar på hva som er galt, er selvsagt uaktuelt. Vi forventer mer.

LIKEVEL MANGLER Breens bok en brodd. En vilje til å utfordre. Stoltenberg og alle andre av landets ansvarlige politikere slipper for lett unna, om det er slik Breen hevder. Det er mulig dagens gravide og pleietrengende er fastlåst i tidsklemma, langt unna sjanse til å drive opprør på fritida. Alternativt løser de vel problemene privat, og gjør opp for egen regning?