ANMELDELSE: Står vi foran en klimamessig dommedag eller ikke? Og om det er så, er det noe vi kan foreta oss for å snu? Finnes det noe klima for å ta klimautfordringene inn over seg? Hvorfor er folk så passive?

Eller er det hele en bløff?

Dette er enorme spørsmål som skaper besk debatt og mye engstelse blant dem som bryr seg. Har menneskeheten - og planeten! - i det hele tatt en framtid? Samtidig: de grå masser trekker på skuldrene. For mange er dette bare utidig mas.

Se selv

Denne klimaboka kommer i en serie av «debattbøker for ungdom», og vil være guide inn i vanskelig materie. Vi får være med på et såkalt klimacruise til Svalbard, i luksuriøse omgivelser på hurtigruteskipet «Fram».

Deltakerne - og vi - skal få bevitne klimaendringene med egne øyne. Smelter isen? Dør isbjørnene? Se selv! Dette er et smart forfattergrep som raskt plasserer oss i den paradoksale situasjonen vi er i.

Vi «vet» at vi må endre livsstil og produksjonsmåte, og samtidig nyter vi konsumsamfunnet mer enn noensinne - med deilige retter av ferske råvarer langt til havs, på fancy ferier i fremmede farvann, i hyggelig passiar med sympatiske mennesker om hvordan andre må skjerpe seg.

Tillit til leserne

Klimaboka er en tenkebok som tar ungdom alvorlig.

Det er tøft av Meløy å sette oss rett inn i dilemmaene, og hun viser tillit til sine tenkte lesere: hun tror de kan fatte paradokser. Men samtidig kan vel slike paradokser fort bli til håpløshetsfølelse?

For det nytter vel ikke når ingen er enige om hva som må gjøres - selv om alle i denne boka er enige i at det finnes et problem: temperaturen stiger og vi har ansvar for det.

Gammal som juling

Forfatteren er hele tiden klar over faren for apati, og kompenserer med litt kjekkaserier av typen: «Vi byrjar med jordkloden. Gammal som juling.» Juling?

Eller: «Kinesarane til dømes. Korleis dette elleville, digre landet tenkjer og utviklar seg (...)» Et ellevilt land som tenker?

Og videre: «Men er det riktig å trampe på Kina og gi dei buksevatn av den grunn?»

Nei, selvfølgelig er det ikke riktig å gi et land buksevann. Det er aldri det.