• Flere reisesaker på db.no/reise.

(Dagbladet Søndag): Fred og sameksistens var slagordet som i sommer fikk EU-juryen til å velge San Sebastián som europeisk kulturhovedstad i 2016.

Etter 40 år med uro, bomber og terror vil den baskiske feriebyen vise at kultur kan bygge bruer og glatte over politiske stridigheter.

Gjennom en rekke spenstige arrangementer vil San Sebastián om fem år strekke en forsonende hånd både mot nasjonalstaten Spania og det øvrige Europa.

Unik mulighet

- Vi gleder oss til å få alle positive krefter til å trekke sammen.

Å bli europeisk kulturhovedstad er en unik mulighet til å legge fortida bak seg, konstaterer bypatriot Ane Valverde (47).

De to siste årene har hun engasjert seg sterkt for å samle støtte både til byens kandidatur og forsoning mellom baskere og spanjoler.

Selv tilhører hun den siste generasjonen av baskere som bare lærte spansk på skolen.

Forbudt språk

Foreldrene sendte henne på privatskole for å lære baskisk, språket som gjennom den lange Franco-perioden var forbudt.

Nå foregår minst halvparten av språkundervisningen i grunnskolen på baskisk.

Ordføreren i Zaragoza, en av de fem kandidatbyene som måtte se seg forbigått av San Sebastián, var derimot av en annen oppfatning.

Han gikk offentlig ut med kravet om at juryen måtte tenke seg om én gang til.

Han mente seg sikker på at statusen som kulturhovedstad åpnet for et år med stor vekt på separatisme og liten på kultur.

Festivalby

At San Sebastián allerede huser både en filmfestival og en jazzfestival med betydelig internasjonal ry, hadde gått den arge ordfører fra Aragón hus forbi.

Heller ikke ble det lagt på vektskålen at Spanias fremste billedhogger i moderne tid, baskeren Eduardo Chillida, har preget hjembyen med sine grensesprengende skulpturer.

San Sebastián regnes dessuten av mange som Spanias kulinariske hovedstad.

Også byens egne innbyggere mobiliserer temperamentet når det kommer til framtida som europeisk kulturby.

Fortjener en påskjønnelse

De er ikke tvil om at de selv fortjener en slik påskjønnelse, men er slett ikke sikker på om ordføreren gjør det.

Baksiden av kulturbymedaljen er nemlig at den er en fyrstelig fjær i hatten for det partiet som etter lokalvalget i mai ryddet vei inn i rådhuset i San Sebastián.

Bare noen uker etter at valgalliansen Bildu ble stiftet, fikk partiet 26 prosent av stemmene ved lokalvalget i spansk Baskerland.

Målet er selvstendig Baskerland

Partiets mål er at spanske og franske baskere sammen skal danne et selvstendig Baskerland.

På lovlig og demokratisk vis er Bildu forlengelsen av visjonene til den tidligere så brutale separatistbevegelsen ETA.

I San Sebastián fikk de taburetter nok til å utpeke ordføreren.

Det første Karlos Izagirre gjorde da han inntok rådhuset, var å hekte bildet av sin navnebror Don Juan Carlos ned fra veggen i bystyresalen - selv om alle rådhus i Spania er påbudt ved lov å ha et portrett av kongen på veggen.

- Vi har masse fantasi

«Jeg er henrykt», svarte mesterkokk Juan Mari Arzak da avisa El Pais ba ham kommentere utnevnelsen av hjembyen til europeisk kulturhovedstad.

Han fortsatte: «Jeg er imponert over hvordan byens innbyggere har trukket dette lasset sammen. Vi er en liten by, med bare 180 000 innbyggere. Vi har nesten ingenting, men vi har masse fantasi».

Den samme Arzak kan kanskje anklages for koketteri.

Selv om det nå er datteren Elena som i stor grad har ansvaret for restauranten med tre stjerner hos Michelin, er Juan Mari Arzak den toneangivende kokken innen Nueva Cocina Vasca (det nye baskiske kjøkken).

De matglades favorittby

Internasjonale mattidsskrifter rangerer ham som en av verdens ti fremste kjøkkensjefer.

Takket være Arzak og hans nesten like ambisiøse kolleger er San Sebastián både profesjonelle kokkers og matglade amatørers favorittby.

Det hevdes at byens barn lærer de statistiske fakta sammen med den lille multiplikasjonstabellen: San Sebastián har flere Michelin-stjerner per innbygger enn noen annen by i verden.

- Å velge hvor vi skal gå, er nesten umulig, ler Carolina Arizmendi.

Byen har så mange gode restauranter at det vil ta uker å teste dem ut.

Like fullt inviterer hun på en runde gjennom gamlebyen.

Etter å ha bodd noen år i Sverige, har samme Carolina fornøyd slått seg ned i hjembyen.

Spiser seg fra bar til bar

Der deltar hun gjerne i befolkningens favorittsyssel, nemlig å spise seg fra bar til bar.

Pintxos er den baskiske betegnelsen på de lekre munnfullene som er kunstferdig dandert på byens bardisker, og ellers i Spania kalles tapas.

For en nyankommet turist er det umulig å velge, men Carolina fører oss stødig gjennom en gamleby som en lørdag formiddag er fullstappet av mennesker i samme ærend.

Carolina vet nøyaktig hvilke barer som er best på hva.

Ett sted er det lurt å spise gratinerte skalldyr.

Fra en annen disk plukker vi med oss ansjos eller surret sjampinjong.

«Fred og sameksistens»

Overalt blir det skålt i små glass med txakoli, som er den lokale vinen, eller lett alkoholisert eplesider.

Og etter hvert som stemningen stiger, er ingen lenger i tvil om sannhetsgehalten i slagordet «Fred og sameksistens».