ALBUM: La det være sagt, man trenger ikke grave dypt for å finne gode grunner til å mislike et band som Five Finger Death Punch.

Tekstene deres er ikke akkurat subtile, og innpakningen er formelig skreddersydd for å appellere til desillusjonerte drabantbytenåringer i det forgjettede land.

Med andre ord mye sinne, halvkleine slagord og tidvis i overkant harry i all sin testosteronmettede fremtoning.

Effektiv monster-metal

Men, det finnes en tid for alt — og det er ikke til å nekte for at Five Finger Death Punch lager effektiv og fengende monster-metal når de finner den riktige balansen.

Vokalist Ivan Moody høres ut som en krysning mellom Slipknots Corey Taylor og Papa Roachs Jacoby Shaddix.

Musikalsk glefser de over både nevnte Slipknot, In Flames og Disturbed. Noe som både gir dem en melodiøs side, et godt slå-seg-på-brystet-riffgrunnlag og et lett konsumerbart ytre. Og det er vel her bandets kvaliteter ligger.

Primalt

Det handler ikke om finesse eller lekre detaljer, men snarere å riste i de primale instinktene. Slik sett fungerer «American Capitalist» relativt godt.

Tittelkuttet og åpningssporet overlater ingenting til tilfeldighetene med massive trommer og presisjonsriffing, mens «Generation Dead» viser at bandet også kan lage adekvat stemningsfull midtempo-metal.

Det låter som seg hør og bør som en million dollar og da er det bare å slippe hyggen løs hjemme i stua.