FILM: Tyske Maria (Jessica Schwarz) skal delta i en svømmekonkurranse i Chile. Under mellomlandingen i Buenos Aires hører 29-åringen en vuggevise som gjør et voldsomt inntrykk på henne. Hun begynner å synge med, uten å skjønne et ord av den spanske teksten.  

«Sangen i mitt hjerte» («Das Lied in mir») er et stille drama der fortidas hemmeligheter avdekkes steg for steg og som anmelder er det vrient å bestemme hvor mye av handlingen som må avsløres for å kunne gi en tilfredsstillende kritikk. Det er uansett ingen vei utenom den historiske konteksten: Argentinas nyere historie handler om militærdiktatur, tortur og minst 30 000 borgere som «ble forsvunnet».

Når Maria ringer sin far (Michael Gwisdek) hjemme i Tyskland og forteller om vuggesangen, bestemmer han seg for å dra til Buenos Aires og fortelle hvorfor hun har hørt den før. Det går ikke som faren har tenkt. Maria ønsker å vite hvem hennes virkelige foreldre er, noe hun gradvis finner ut, parallelt med at tilliten til faren settes på prøve.  

Stillferdig og intenst

«Sangen i mitt hjerte» er 32 år gamle Florian Cossens regidebut og han imponerer på alle plan. Virkemidlene er enkle. Buenos Aires portretteres gjennom en dokumentarisk linse, uten dramatiske effekter. Maria vandrer i folksomme sentrumsgater eller hun befinner seg på hotellrommet. Når mennesker fra hennes glemte fortid dukker opp, blir det desto mer gripende. Beatriz Spelzini (f. 1952), i en rolle jeg ikke skal avsløre, har et ansikt som på uforglemmelig vis får fram både hennes egen og nasjonens sorg. Maria blir også kjent med politimannen Alejandro (Rafael Ferro) som kan tysk og som har sin måte å takle fortida på.  

Uløselig

Utover i filmen blir skyld og tilgivelse et stadig mer påtrengende tema. Visse synder er bortimot umulige å tilgi, men hva gjør man når hevnlysten kan ødelegge livet for den som forbrytelsen har gått ut over i første omgang? Er det et dilemma som bare kan løses ved å frasi seg muligheten for rettferdighet?

Jessica Schwartz er svært god i den krevende hovedrollen og Cossens manus (skrevet sammen med Elena von Saucken) finner et perfekt balansepunkt mellom det personlige og det politiske når handlingen strammer seg ubønnhørlig rundt karakterene og deres umulige valg.