ANMELDELSE: Boka om norske milliardærers holdninger har fått mye oppmerksomhet. Kristjánsson har opptrådd i kanal etter kanal, han har hatt standup-lansering og skrevet artikkelserie i egen avis, Klassekampen.

Litt skummelt, han har nesten gjenbrukt alt stoffet i boka på under en uke.

For dette er en bitte liten bok, på under 100 små sider. Men de polemiske poengene er sterke nok, og ofte ustyrtelig morsomme.

Sutring

Forfatteren har samlet de mest ytterliggående sutre-uttalelser som rikfolket har kommet med, de mest absurde klager over hvor ille det er «blitt» i Norge. Ja, de blir syke av det, de vil flytte, de sammenlikner oss med østblokkdiktaturer og Hitler-Tyskland.

Samtidig er de blitt latterlig rike i akkurat den perioden de skal ha lidd som verst, og de har sprøytet rundt seg med millioner.

Rimi-Hagen brukte 50 millioner på å feire femtiårsdagen.

Forakter demokratiet

Det klinger dystre undertoner i rikingenes klager. De forakter demokratiet, de ser ned på den jevne borger, de øser ut sitt hat mot «Janteloven».

Det er en reaksjonær gjeng, som ikke skjønner at også de er avhengige av et større fellesskap enn hva de finner i rikmannsklubben.

Egentlig er det vel synd på dem. Helt alene ville de vært, om det ikke var for alle pengene som de kan bruke til å kjøpe venner.

For ingen orker vel å være sammen med sånne arrogante skrytepaver frivillig?

Kunne gått dypere

Kristjánsson kunne gjerne spandert å gå litt dypere. Han kunne sagt mer om hvordan de har fått fatt i alle pengene, om outsourcing og aksjekupp og privatiseringer. Og han kunne sammenliknet med andre land. Driver rikinger og klager like ille i utlandet?

Trolig, jeg vet iallfall om en som er like sutrete som Rimi-Hagen: Silvio Berlusconi.  

Boka lever godt på sine anekdotiske nidportretter, og den blir sikkert å finne under mange røde juletrær. For dette er morsomt:

«Sommeren 2008 kunne VG avsløre at Stein Erik Hagen og Mille-Marie Treschow var i krangel med Larvik kommune fordi de forlangte at kommunens nye kulturhus skulle dekoreres med et relieff av dem selv.»

Ja, hva er ellers kulturhus godt for?