ANMELDELSE: Henry Oliver Rinnan og hans bande av angivere, torturister og drapsmenn besto av drøyt 70 personer, en femdel var kvinner. Tallet er oppsiktsvekkende høyt, og lite kjent.

En vanlig oppfatning har vært at kvinnene i Rinnanbanden (de fleste var i begynnelsen av 20-årene) fungerte som «lokkeduer».

Men forfatteren dokumenterer at de virket som kurerer, spioner og infiltratører i likhet med mange mannlige bandemedlemmer.

Under rettsoppgjøret etter krigen ble 13 av kvinnene idømt fengselsstraff, to døde før rettssaken kom opp i Trondheim Tinghus.

Flere av kvinnene hadde kjærlighetsforhold til Rinnan, mannen med «slangeblikk», som i retten opptrådte «kaldt og uklanderlig kynisk» ifølge et avisreferat.

Smått og stort

Idar Linds prosa er en temmelig tørr oppramsing av navn og årstall - et vell av opplysninger om konkrete hendelser; smått og stort om hverandre.

Det er dessverre få tegn til litterære ambisjoner i en bok som altfor ofte minner om en byråkratisk rapport og der over 80 av 304 sider er kilde- og notehenvisninger.

Boken bærer mer preg av forskningsoppgave enn litteratur.

En mer alvorlig innvending er forfatterens nitidige offentliggjøring av navn - navn på så vel skyldige som uskyldige i og omkring Rinnanbanden og Sonderabteilung Lola.

Det bør være et tankekors for både forfatter og forlag.

Livet som innsats

Historikeren Kristin Hatledal dokumenterer i sin bok at 1003 kvinner deltok aktivt i motstandsarbeidet under andre verdenskrig med livet som innsats, en virksomhet som for de fleste er ukjent i dag.

Mange av kvinnene var påfallende unge, omtrent halvparten i alderen 15-30 år.

De fleste var bosatt i Oslo, men også i Nord-Norge var motstandsmiljøet aktivt på mange fronter, ofte med tilknytning til Norges Kommunistiske Parti.

I mennenes skygge

Det er mennenes innsats som i ettertid er blitt berømmet og belyst - de modige kvinnene kom i skyggen og Kristin Hatledal har gjort en beundringsverdig stort arbeid for å bringe kvinnenes innsats fram i lyset.

Få vet vel i dag at 26 kvinner mistet livet i motstandskampen; tre av dem ble henrettet. Og hele 4000 norske kvinner satt fengslet under den tyske okkupasjonen.

Hatledals bok inneholder også tvetydige beretninger - som historien om den billedskjønne dobbeltagenten Dagmar Dahlum. Hun spilte på et bredt register med seksualitet som en av mange ingredienser.

Nøktern og nøyaktig

Forfatteren Kristin Hatledal er nøktern og nøyaktig i sin framstilling av kvinnekampen i Norge under andre verdenskrig.

Stilen kan nok minne vel mye om en mastergrad i historie, men stoffet er så interessant og ukjent for de fleste at boken er både interessant og lesverdig.