ANMELDELSE: Den gamle jødiske urmakeren Sheldon Horowitz har blitt enkemann. Han flytter fra New York til sitt barnebarn Rhea og hennes mann Lars på Tøyen i Oslo.

Etter en grusom episode i naboleiligheten, flykter han med den serbiske nabokvinnens lille sønn.

Det skal bli en selsom Norges-reise der Sheldon, som delvis lever i fortiden, forteller sin livshistorie til den lille tause gutten.

Feige naive nordmenn

Derek B. Miller er amerikaner, gift og bosatt i Oslo. I et Norge som fortoner seg som et kanelbollespisende bortskjemt, naivt og feigt land langt oppe i nord.

Feigt fordi vi aldri tok et oppgjør med det norske politi som sendte 769 jøder til Tyskland under krigen. Naivt fordi vi intetanende huser krigsforbrytere, blant annet fra Balkan.

Nettopp det er en del av plottet i denne boka med thrilleraktige elementer.

Tema er skyld, og forsøk på soning. Jødiske Sheldon føler skyld for å ha overlevd Holocaust.

Han var for ung til å kjempe mot nazistene, og i et forgjeves forsøk på soning kjemper han innbitt i Koreakrigen, og oppfordrer sønnen til å kjempe i Vietnam. Det koster sønnen livet.

Jødisk selvhat

Det egentlige tema i boka er jødisk skyld og jødisk selvhat. Det har vært et gjennomgående tema blant jødiske intellektuelle og kunstnere siden forrige århundreskifte.

Temaet er, om ikke forslitt, så i hvert fall gjenkjennelig.

Miller gjentar mer enn han bringer noe nytt, og det hadde ikke gjort noe om han hadde våget å innlemme Midtøsten-konflikten i denne boka som jo handler om krig, hevn, skyld og soning.

«Et merkelig sted å dø» er likevel en god debut.

Velskrevet - her vil jeg tro oversetteren skal ha en del av æren - og med en blytung tematikk.