ANMELDELSE: Kurt Austs krimromaner har ofte blitt sammenlignet med Umberto Ecos «I rosens navn».

De kunne også blitt sammenlignet med Cervantes' store epos «Don Quijote».

Selv om professor Thomas av Boueberg er ved sine fulle fem, og hans assistent Petter Hortten ikke er enfoldig som den spanske væpneren, så er det samspillet mellom de to, mesteren og hans ydmyke tjener, som driver historien fremover.

Den hemmelighetsfulle øya

Vi befinner oss på begynnelsen av 1700-tallet. Den danske kongen sender en skatteoppkrever til den forblåste øya Anholt i Kattegat, men mannen forsvinner sporløst.

Boueberg og Hortten får i oppdrag å undersøke hva som kan ha tilstøtt ham.

På Anholt oppdager de et samfunn med mistenksomme og hemmelighetsfulle mennesker som lever i en verden preget av frykt og overtro.

Har mysteriet med den forsvunne skatteoppkreveren en naturlig forklaring, eller er mystiske krefter i sving?

Fornuft og følelser

«Når døde hvisker» er en spennende, velskrevet og underholdende fortelling som hele tiden holder seg i spenningsfeltet mellom det rasjonelle og det irrasjonelle.

Vi befinner oss i en brytningstid. Professor Boueberge tror på vitenskapen og den menneskelige fornuft, hans etterforskning er logisk og empirisk.

Petter Hortten, som også er historiens (upålitelige) forteller, beundrer sin læremesters skarpe intellekt. Men han bærer også med seg den gamle overtroen fra sin oppvekst under enkle kår i Norge.

Har professoren rett i at det finnes en vitenskapelig forklaring, eller er det faktisk slik at de døde på Anholt hvisker?

En liten scene der de to blir advart mot å oppsøke et hjemsøkt sted på øya er betegnende:

«Ikke ri langs Nordstranden til fyret. Ikke ...»
Døren ble lukket bak henne, og vi stod og glodde på hverandre.
«Ikke ri langs Nordstranden,» gjentok Thomas og klødde seg i skjegget.
«Da blir det vel den veien vi må dra.»