- Det er greit med mørkt hår også. Men du må være en skikkelig babe, sier Kim Hilde Østhaug (43) og blåser en blågrå sky mot kjøkkenvifta.

Det er lørdag kveld. Ergo fest. I motorsykkelmiljøet er fester og venneklubber en viktig ingrediens. Har du mange venneklubber, kommer det mange til festene dine - og klubben din blir invitert til flere fester. I dag er det politiets MC-klubb, Iron Pigs, som inviterer til lokaler på Oslo Øst. Kim Hilde og jentene i klubben Biker Babes er venner av Iron Pigs og derfor selvfølgelige på gjestelista.

- Det er litt vennskapelig kniving mellom blondinene og brunettene i miljøet, men vi synes jo de ekte bikerbabene skal være blonde, da, sier Kim Hilde, eller Kimmi, som de andre jentene kaller henne.

Det var med dét utgangspunktet motorsykkelklubben Biker Babes i Asker så dagens lys for tre år siden. En klubb utelukkende for damer. Som kjører Harley. Med store pupper og blondt hår.

- Vi har lyst til å holde oss unge, sier Kimmi.

Norge er det landet i verden hvor det er flest kvinnelige bikere. I Norge er det i dag et sted mellom 20 og 40 motorsykkelklubber som bare er forbeholdt damer. De strekker seg fra Arendal i sør til Alta i nord. Blant bikerne anslås det at rundt 2000 kvinner er på to hjul i Norge. Hvor mange medlemmer hver klubb har, varierer fra et par stykker til over 20.

Likevel er det skrevet lite om dem. Bikerne holder seg for seg selv og er fornøyd med det.

Miljøet som har vokst fram her til lands hadde sitt utspring på slutten av 80-tallet. Før den tid dominerte menn, særlig i Harley-
Davidson-miljøet. Fortsatt er det en konflikt i det kvinnelige motorsykkelmiljøet om forholdet til de såkalte énprosentklubbene Hells Angels og Bandidos - de lovløse. Uttrykket «one percenter» kommer fra USA og den amerikanske motorsykkelunionen. På 60-tallet gikk de ut og hevdet at det er 99 prosent normale motorsyklister og én prosent lovløse motorsyklister. Etter dette utsagnet har de som støtter opp om énprosentene gått med merket «1 %» på skinnvesten.

Motorsykkelklubben HOG var den første klubben for både menn og kvinner som startet i 1996. Bokstavene står for Harley Owner Group, som betyr «Klubben for eiere av en Harley» på norsk. Denne gruppa blir du automatisk medlem av når du kjøper deg en Harley-Davidson motorsykkel hos en forhandler. Det er gjerne den klubben damene begynner i, før de etter hvert stifter egne grupper. En av de første dameklubbene som ble startet i Norge var Lady Bikers i Trondheim 1992.

De første motorsykkelklubbene her til lands ble stiftet på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet.

Til å begynne med var det bare klubber for gutta og begrepet "eksosrype" ble skapt


Dameklubbene føler seg truet etter at Hells Angels (HA) har gått ut og sagt at det bare er de såkalte énprosentklubbene som skal få lov til å ha tre ryggmerker på skinnvesten, og de andre får heller ikke lov til å ha bokstavene MC - Motorcycle Club - på vestene sine. I motorsykkelverdenen er vesten et sosialt kart. Den forteller hvor du kommer fra og hva du holder på med. At de ikke får lov til å gå med tre-merket vest er tungt for noen av jenteklubbene, som allerede har laget sin versjon.

Ingen av jenteklubbene i Norge kan knyttes til noe kriminelt. Men fordi de går med skinnvest blir de ofte assosiert med den litt mer svarte siden av miljøet.

- Jeg er redd for hva noen av de store klubbene kan gjøre mot meg og familien min hvis jeg kritiserer dem med navn og bilde, sier en kvinnelig biker til Magasinet.

Hun frykter for at klubben deres kan bli utestengt fra miljøet og at énprosentklubbene kan øve vold mot mannen som også er i miljøet. For en biker er det sosiale alfa og omega, hvis du blir utestengt fra miljøet vil det være som å miste den nærmeste familien.

- Vi har hørt historier fra Danmark og Sverige hvor folk har blitt banka opp og truet til taushet. Hvis jeg hadde mistet vennene mine i dette miljøet, vet jeg ikke hva jeg ville gjort. Jeg vet at det er mange som beskriver dette miljøet som en familie. Og dét er det, på godt og vondt. Det er noen som styrer og bestemmer, men det er ikke til alles beste, det de bestemmer.

Verken i Danmark eller Sverige finnes det Harley-Davidson-klubber for damer. Der er det utelukkende menn som kjører med skinnvest.

- De norske bikerdamene burde lære av sine amerikanske søstre. De kjører med skinnvest, og det er etter sigende rimelig uproblematisk. Slik jeg ser det kreves det ikke noe oppgjør, men faktisk bare at de kjører med sine vester og viser seg fram på treff og fester. Egentlig tror jeg frykten for ubehageligheter er rimelig lav og muligens ubegrunnet. Det vil vel også ta seg dårlig ut hvis en mannlig MC-klubb lar seg provosere av jenter med skinnvest, mener Eirik Jensen, spesialist på gjengkriminalitet og MC-klubber i Oslo-politiet.

En som ikke er redd for å si sin mening om miljøet, er den ubestridte harleybruden fra Bergen, Anne Grethe Klungervik (43). Mellom noen forblåste grantrær på ei halvøy utenfor Bergen sitter hun på en kullsvart motorsykkel. Vinden rusker i det lange blonde håret og avslører en tatovering. Hun poserer i brudekjolen.

- I vår klubb, Hotch Potch, har vi litt forskjellige meninger om énprosentklubbene, men de fleste av oss oppsøker ikke deres selskap.

Da Anne Grethe Klungervik sto brud for fem år siden var det i denne kjolen, med Harley-Davidson-merket brodert på slepet. Mannen kjørte henne på sin kremhvite motorsykkel fra kirken til festen.

- Det flotteste var at alle vennene våre kjørte på syklene sine i kortesje etter oss, sier Anne Grethe og blir litt blank i øynene.

Et ekte bikerbryllup ønsket hun seg, og det fikk hun også. Så stor oppstandelse vakte bryllupet at Bergens Tidende hadde en egen journalist til stede.

Skyene tetner til, og det ser ut som en skur kan komme når som helst. Hun hopper av motorsykkelen og kommer seg i hus. Selv om brudekjolen har gjort nytten sin, blir den tatt vare på som den skatten den er. Anne Grethe har designet den selv.

I tillegg til å være harleybrud er hun også leder for Hotch Potch, Bergens eneste kvinnelige Harley-klubb.

Hun og de fire andre medlemmene kjører verden rundt, fra Lofoten til Italia. Hvert år et nytt sted.

- Vi elsker å kjøre sykkel. Sånn har det alltid vært.

Anne Grethe ble hekta på motorsykler som 16-åring. På den tida satt hun bakpå. Mens hun studerte bodde hun på klubbhuset til Company MC i Oslo. Hun har alltid hatt god kontakt med gutta i miljøet, men merket at jentene ble mer positive og tok kontakt etter at hun fikk lappen og startet en egen dameklubb. I vår bygde hun og mannen klubbhus til Hotch Potch i hagen. Til daglig studerer Anne Grethe, hun skriver på en mastergrad i rusrelaterte utfordringer, men har fått litt tid ved siden av til å sette i stand det nye klubbhuset.

Om Anne Grethe er den av jentene som har mest respekt blant bikerne i Bergen, er det Rubi Bøhmer Jørgensen (35) som pekes på av både kvinneklubber og mannsklubber i Osloområdet. Hun har vært på forsiden av motorsykkelbladet Scanbike utallige ganger. De forkullede øynene. Dødninghodene som danser i smykket rundt halsen og den lårkorte lærkjolen. Alltid balanserende på en skinnende blank Harley, alltid like mystisk. I dag skal Rubi kikke på de nye motorsyklene som har kommet inn på Lazy Boyz i Oslo, en av de største Harley-leverandørene på Østlandet. Hun trenger en ny sykkel, og gutta på verkstedet snur seg etter bikerdronninga når hun saumfarer tilbudene.

Rubi ble født inn i bikerverdenen og har vært der siden. Moren tilhørte generasjonen som så «The wild one» med Marlon Brando på kino og drømte om en kjekk fyr med en rask sykkel.

- Stefaren min er president i Stokers MC. Han har alltid tatt meg med på fester og passet på at jeg ble kjent med masse folk. Bikerne er rett og slett en eneste stor familie.

MC-klubbene er et mikrokosmos med egne lover og regler (se faktaboks om hierarkiet i en MC-klubb). Damene har en tydelig plass, men det er ikke alle som har like mye respekt som Rubi.

- Det er tre typer damer i MC-miljøet. Du har de unge groupiene, som bare er ute etter å ha sex og som synes menn på motorsykkel er spennende, så har du de damene som er kjærester eller koner og sitter bakpå, og så har du de jentene som kjører sykkel sjøl, de har mest respekt hos guttene.

Hun kjenner alle i de store klubbene, både de lovlydige og de ikke fullt så lovlydige. Rubi og ektemannen har engasjert seg i «Payback Norge». Denne organisasjonen ble startet i Sverige, og Kripos mener HA står bak. I Norge har de ansatt advokat John Christian Elden til å kjempe for retten til å bruke skinnvest og mot det de kaller «en diskriminering i forhold til bekledning».

I et forsøk på å stagge utviklingen av « énprosent-klubber» rundt om i Norge, jobber Kripos og Kommunenes sentralforbund sammen mot bruk av vest på MC-fester og andre arrangementer. Payback på sin side, mener denne mobiliseringen går ut over alle som kjører Harley-Davidson, eller ser ut som om de gjør det. 

- I Payback Norge er det cirka 100 klubber som har betalt medlemskap i organisasjonen. Det er en paraplyorganisasjon for bikere i Norge, og har så langt jeg er kjent med ingen tilknytning til HA. De oppdragene jeg har hatt for organisasjonen har knyttet seg til bikeres rettigheter som samfunnsborgere i Norge, der hovedargumentet har vært og er at det ikke er noe grunnlag for å diskriminere personer fordi de liker å kjøre motorsykkel eller kle seg som om de kjører motorsykkel, sier advokat Elden.

- Vi synes folk skal få lov til å gå i det de har lyst til, enten det er skinnvest eller burka, sier Rubi.

Hun setter seg godt til rette i sofagruppen på Lazy Boyz på Alnabru utenfor Oslo. Det ble ikke noen ny motorsykkel i dag. Hun vurderer å få en av kameratene som bygger custom-sykler til å designe en til henne.

Rubi er ikke fornøyd med politiets behandling av bikerne her til lands.

- Nå har de bestemt seg for at det er bikerne de skal ta. Vi gjør ingen fortred. Jeg skjønner ikke hvorfor alle er så interessert i hva vi holder på med?

Rubi lever livet som forstadsfrue på Nordstrand i Oslo. Hun og ektemannen livnærer seg med diverse importfirmaer. De jobber begge i redaksjonen til motorsykkelbladet Scanbike.

- Det har vært en økt oppmerksomhet mot de kriminelle MC-gjengene, det de står for og den kriminaliteten de står bak. At dette oppleves som en innstramming er ikke unaturlig - men politiets fokus er å forebygge og oppklare kriminalitet. Vi har de seinere år fått en god diskusjon rundt de kriminelle MC-gjengene, og flere viktige samfunnsaktører som Kommunenes sentralforbund har kommet sterkt på banen i bekjempelsen av det vi må se som et samfunnsproblem, sier Atle Roll-Matthiesen ved Kripos.

Han arbeider med organisert kriminalitet, og har god kunnskap om énprosentmiljøet.

- Politiet jobber for å bekjempe kriminelle MC-gjenger, som må holdes klart atskilt fra det lovlydige MC-miljøet, forklarer Roll-Matthiesen.

Han mener det er viktig å understøtte de positive kreftene i motorsykkelmiljøet, og presiserer at politiet har lite fokus på kvinnelige motorsykkelkjørere da kvinner ikke har innpass i de såkalte énprosentklubbene.

Tilbake i Asker er Kimmi og mannen klare til å dra på fest, hun i lærtights og han i Harley-Davidson-hettegenser. Turen går til motorsykkelklubben Iron Pigs sine lokaler på gamle Grorud jernbanestasjon i Oslo. Lydnivået når nye høyder når en gruppe choppere inntar gårdsplassen. Den karakteristiske øresprengende putringen avslører at det ikke er snakk om japanske motorsykler. Det glinser i metall og lær. Inne i den nedlagte togstasjonen er det rocken som preger lydbildet.

- Denna drinken er bare orgasmisk god, roper Kimmi.

Det er den beryktede bikerdrinken «Rød Mugge» hun refererer til. Vodka, rom, gin og malibu kamufleres med hakket is og eventyrbrus. En farlig kombinasjon. Flere menn med håpefulle øyne kikker fra baren. Men blondina har allerede sagt «ja» til en biker.

John B. Malden startet politimotorsykkelklubben Iron Pigs for ti år siden, og har vært president mesteparten av tiden. Nå er han pensjonert politimann og vanlig medlem av klubben. Malden har jobbet i Oslo-politiets operative tjeneste i 32 år, og kjenner godt til både de lyssky sidene ved motorsykkelmiljøet og de stuereine klubbene. Han uttaler seg som privatperson med stor kunnskap om miljøet.

- Jeg tror ikke énprosentklubbene tør å presse damene til å slutte å kjøre med vest. De fleste damene har jo en kjæreste eller mann i andre motorsykkelklubber, og det ville bare resultere i at mennene gikk imot HA.

Malden kjenner godt til de kvinnelige bikerne, og håper at miljøet vil bestå.

- I motorsykkelmiljøet i Norge er gjennomsnittsalderen så høy og miljøet så lite at jeg tror det er svært lite sannsynlig at det vil bli noen krig mellom klubbene her. Alle kjenner hverandre, uavhengig av hvilken klubb du er medlem av.

Mens jentene fra Biker Babes sover ut rusen etter gårsdagens fest på Grorud, ruser jentene fra HD-Cats syklene utenfor Shellstasjonen på Kjeller. Hver søndag fra april til september, om været tillater det, møtes jentene for å kjøre på tur sammen. I dag går turen til Lillestrøm-området, hvor flesteparten av medlemmene bor. Tone Fauske, klubbens eldste deltaker på 57, feirer 40 år på veien neste år. Ellers har jentene kjørt alt fra to til 25 år.

- Hvis du er nødt til å spørre om å få være med i klubben vår, er du ikke rette person, sier leder Ann-Kristin «AK» Lund og løfter på de svarte lokkene.

Jentene i HD-Cats har kjørt, festet og levd sammen i ti år. Hver uke er det klubbmøte hos et av medlemmene. Alle jentene har eller har hatt kjæreste som kjører motorsykkel. Men hvem som kom først, gubben eller sykkelen, er de ikke helt enig i.

- Han må kjøre sykkel sjæl, sier Marianne Jørgensen.

- Ja, han får faen ikke sitte bakpå, smeller det fra Cathrine Lindgren.

Hun stumper røyken med hælen. «Live fast. Stay young». Bokstavene er brodert inn i jakka under skinnvesten. Cathrine begynte å kjøre motorsykkel fordi hun tapte et veddemål hun stilte i baren hun jobba i.

- Det var en av stamkundene mine som sa at jeg ville digga å være med på motorsykkeltreff. Jeg var litt stor på den tida, så jeg sa: «Hvis du finner skinnbukser i min størrelse skal jeg bli med på tur». Dagen etterpå sto han på døra med et par giga chaps, og da var det jo bare å bite i seg orda. Men det var noe av det morsomste jeg hadde vært med på.

Siden den gang har Cathrine vært i motorsykkelmiljøet. Hun fikk seg bikerkjæreste, bikerhus og etter hvert en bikerbaby. Sammen med bestevenninnene stiftet hun klubben HD-Cats. Mange år har gått. Cathrine humrer og tar på seg hjelmen. Damene starter maskinene og legger ut på tur.

På andre siden av Lillestrøm holder en annen bikerbabe til. Sjanett «Sjanten» Kalleberg (43) har hatt Harley i 15 år, og kjørte sønnene til barnehagen på sin første sykkel.

- Jeg husker jeg snakket med Kimmi, og hun sa: «Du er blond og har store pupper, du må være med i klubben vår», sier blondina og ler.

Sjanett er med i Biker Babes, selv om hun bor på Dal og ikke i Asker. Nå planlegger babesene sin første store fest, og den skal være i «Sjantens residens», som det står på innbydelsen. Hun har tilgang til en stor gressplen, badeplass og hyggelige naboer. Det er hovedingrediensene i en vellykket bikerfest.

- Jeg fant begge mine store kjærligheter i motorsykkelmiljøet, men begge ble drept i bilulykker. De to sønnene mine og sykkelen er det jeg lever for.

Hun fikk mye hjelp av venner fra bikermiljøet når hun slet med sorgen.

- Det som var verst var å få kommunen og offentlige hjelpeinstanser imot meg, fordi jeg kjørte motorsykkel. Lærerne på skolen var kritiske til at jeg kjørte sykkel. Selv om jeg aldri har hatt noe med den siden av miljøet å gjøre, føltes det veldig belastende at noen så på meg på den måten. Guttene mine hadde hatt det tungt nok med at fedrene var borte.

På skolen ble det satt likhetstegn mellom å kjøre motorsykkel og ikke å være en god mor. Men guttene har alltid støttet henne, og nå har eldstemann begynt å lese til lappen på lettmotorsykkel. Sjanett, som studerer til å bli interiørarkitekt, kneiser nakken når hun snakker om sønnene sine. Stoltheten lyser i øynene.

Resten av Biker Babes-gjengen har kommet for å hjelpe til med klargjøring til festen. Noen gjester begynner også å komme til. Og den legendariske bikerbabe-lavvoen er slått opp på gressplenen utenfor. En lonesome rider fra Göteborg har funnet veien til blondinene på Dal.

- Nordmenn skal bare være glade for de norske bikerne, her er det mye mer toleranse og åpenhet enn i Sverige. På svenske og danske veier ser man ikke så mye som én kvinnelig biker med skinnvest. I Norge blir det jo bare flere og flere kvinner på veien. Og det er en god ting.

Han blunker og refererer til bikernes lov: Har du først kommet inn på et bikerparty er det nesten umulig å komme seg «ut» igjen. •


magasinet@dagbladet.no