Sjekk hvilke selskaper som flår deg - og hvem som gir deg mest for pengene.

Tips oss 2400
Bruker du mobilen bare når du skal gratulere barnebarna med dagen? Eller er du på tråden flere timer hver dag — både på jobb og privat? Aner du ikke hva en mms er, eller er du stadig øm i meldingstommelen — og foretrekker å lese Dagbladet på smarttelefonen i stedet for på papir?

Bruksmønsteret til mobilselskapenes kunder spenner vidt — og de ulike operatørene tilbyr en rekke ulike abonnementer. For å guide deg gjennom jungelen har vi laget tre fiktive personer; Guro, Jostein og Kathrine. Deretter har vi bedt selskapene finne
sine rimeligste tilbud til de ulike kundene (se egen tabell).

Enorme forskjeller

Og forskjellene er til dels enorme. For Guro kan utgiftene variere med rundt 2000 kroner i løpet av et år, mens Kathrine kan risikere å betale nærmere 8000 kroner mer for det dyreste abonnementet enn for det billigste.

Djuice-sjef June Paulsen er storfornøyd med å være testvinner i kategorien storforbrukere. Her ville Kathrine betalt til sammen 3420 kroner i året.

— Det er selvsagt veldig hyggelig. Vi jobber hardt for å kunne tilby lavere priser, og er opptatt av at kundene våre skal være fornøyde med tjenestene vi leverer, sier Paulsen til Dagbladet.

Djuice kommer også godt ut i de to øvrige kategoriene.

I andre enden av skalaen finner vi Lebara — som er dyrest i samtlige kategorier.

— En av grunnene til at vi er dyrere er at vi er tilpasset kunder som ringer til utlandet. Det er billigere å ha abonnement med bare innenlandssamtaler enn et som også inkluderer internasjonale ringeminutter. Vi er sånn sett ikke tilpasset det norske markedet, sier Anna Kobernus, produktsjef for mobil i Lebara.
— Med dette mener jeg at vårt tilbud ikke er tilpasset kunder som ringer kun i Norge, men
skreddersydd for dem som ringer utlandet i tillegg.

11800 kroner i året

Hadde Kathrine vært kunde i Lebara hadde hun måttet punge ut med 11800 kroner i året. Hun kunne imidlertid også ringt mye til utlandet innenfor samme sum.

— Vårt dyreste abonnement er tilpasset en person som bruker 750 ringeminutter, sender 750 sms og bruker 750 mb i måneden. Det blir feil å se på disse prisene for en person som har et høyere forbruk. Hadde vi hatt et abonnement som inkluderte 1000 ringeminutter, 1000 sms og 1000 mb i måneden, ville det kostet langt mindre, sier hun.

Mer på tråden

Ifølge tall fra Post- og teletilsynet snakker vi stadig mer i mobiltelefonen. I løpet av 2010 snakket hver mobilkunde i gjennomsnitt tre timer i måneden, en økning på 39 minutter fra året før. Samtidig sender vi færre sms enn før.

I 2010 klokket vi inn på 6,85 milliarder meldinger. Det er 173 millioner færre enn i 2009. Antall MMS-meldinger utgjør bare 1,6 prosent av det totale antallet.

Datatrafikken når imidlertid nye høyder.

- I 2010 utgjorde datatrafikken i ordinære mobilabonnement 14,3 prosent av totalen. Tilsvarende andel i 2009 var 7,5 prosent, sier Elisabeth Sørbøe Aarsæther, informasjonsdirektør i Post- og teletilsynet.

Dette gjør at vi bør være ekstra oppmerksomme når vi velger abonnement, mener Sørbøe Aarsæther.

— Du bør kontrollere regningene og se hvor mye du faktisk bruker på både samtaler, meldinger og datatrafikk. Ofte velger kundene et abonnement som ikke passer dem. Da betaler vi for mer enn det vi må, sier hun.

Hun legger til at mange vegrer seg mot å bytte til de mer ukjente selskapene. De frykter at dekningen skal bli dårligere.

—Vi hører ofte om folk som tror at de flyter rundt på ukjente nettverk om de skifter operatør. Men i Norge i dag har vi i praksis bare to og et halvt nett. Telenor og NetCom — og Network Norway, som nå er under utbygging. Dermed har du like god dekning uansett.
I denne artikkelen
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid stengt fra klokken 00:00 alle dager. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden vil være hverdager fra 07:00, og helgedager/røde dager fra 08:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør