FILM: Noe er råttent i Vatikanstaten, og da tenker jeg på selve valgordningen. I starten av Nanni Morettis ferske film sitter kardinalene samlet for å stemme fram den nye paven. Moretti smyger seg inn i hodene deres, slik at vi kan høre dem be til Gud om ikke å bli valgt — det er slitsomt nok for en 70-åring å være kardinal.  

Valgordningen er komplisert. Kardinalene sitter i konklave (i Det sixtinske kapell), avsondret fra verden. I «Vi har en pave!» fører et jevnt race til ny avstemning og plutselig går alle stemmene til en outsider, franske Melville (Michel Piccoli). Han er lite motivert, skal det vise seg.  

Mislykket terapi  

En milliard katolikker venter spent, men den nye paven behøver tid for seg selv. Vatikanets talsmann hyrer inn en psykoanalytiker, spilt av Moretti, for å sjekke om paven er vel bevart, noe som ikke er enkelt, siden det ikke sømmer seg å spørre paven om barndom, sex, drømmer, fantasier eller forholdet til moren. Dessuten tror ikke Kirken på en forbindelse mellom sjelen og underbevisstheten, ifølge en av kardinalene.  

Jeg skal ikke røpe mer om hva paven finner på, men han har definitivt vanskelig for å ta regi fra oven. Samtidig tilbringer vi tid med Moretti og de mange rådville kardinalene, noe som gjør dem både sympatiske og komiske. Dette er en film med få kvinnelige innslag, men likevel går de færreste i bukser. Man behøver ikke være ateist for å se det komiske potensialet i dette. Flere morsomme «konfrontasjoner» oppstår også fordi man har glemt å sjekke om den innleide psykiateren er troende.  

Malplassert

Moretti er kjent for sin blanding av munter filosofering og satire i filmer som «Kjære dagbok», gjennombruddet fra 1993, men han vant gullpalmen i Cannes for sorgdramaet «Sønnens rom». «Vi har en pave!» er en mildt satirisk komedie som dessverre mister retningssansen underveis, med en langtekkelig volleyballturnering og en malplassert scene i et teater mot slutten.  

Til å begynne med kan det virke som om Moretti ser for seg en «Kongens tale» i kjortel, men den innleide psykiateren blir etter hvert mer opptatt av å sysselsette kardinalene og en bedre referanse ville være på kalle filmen «Pave på vift». Det er lite som tyder på at Moretti har hatt noe ønske om å erte på seg Vatikanet.