FILM: Ok. Hør på dette. Den høyst ufrivillig single Ally (Anna Faris) setter opp et regnskap og oppdager at hun har hatt sex med tyve menn. Hun har nettopp lest i Marie Claire at kvinner som har hatt over tyve partnere har problemer med å finne ektemenn, og skal snart finne ut at tallet hennes er betydelig høyere enn venninnenes.

Hun bestemmer seg for å stanse på tyve, oppsøke alle menn hun har vært bortpå og finne en livsledsager blant dem. Resten av filmen må hun forsøke å late som om noen andre enn panikkslagne manussnekkere kunne kommet opp med en så miserabel idé.

Ydmykelser

En rekke forutsigbare ydmykelser følger. Oppi det hele klarer den talentfulle Anna Faris faktisk å bevare et fnugg av verdighet. Iblant bikker hun over i overspill, men helhetsinntrykket er en jordnær og ujålete fremstilling av en jente som er overbevisende i sin alminnelighet. Fint spilt og timet er også den innforståtte sparringen med Colin (Chris Evans), den notorisk skjørtejegeren i naboleiligheten som gjemmer seg hos Ally hver morgen til nattens erobring har gått, og som hjelper henne med å spore opp eks-flammene.

Sakte blir de to mer og mer av en bastion av spraglete normalitet, satt opp mot en i overkant pyntelig omverden som presenterer en prektig fasade utad og forventer at andre gjør det samme. Det Ally må lære, er å bli åpen og avslappet rundt sine egne tabber og dårlige valg, og å søke mot han som vil ha henne med feilene og ikke uten dem.

Latterlig

Alt dette er vel og bra. Problemet er at Ally og Colin må finne ut av dette midt i et latterlig plott, drevet fra skanse til skanse av hvinende venner og dømmende familie. Det gjøres altfor stort nummer ut av middelmådige morsomheter. Den ramme lukten av desperasjon hviler tungt over «What's Your Number». Den klarer parfymeduften av romantikk i det siste kvarteret aldri helt å overdøve.