Mange små retter kan fort bli et stort måltid.

Tips oss 2400
Restaurant Cantina Cortina. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

Restaurant Cantina Cortina. Foto: Thomas Rasmus Skaug / Dagbladet

Cantina Cortina

Youngstorget 2
Oslo.

Tlf.: 22 33 02 78

Mat: 5
Service: 5
Miljø: 4
Totalt: 5

13 småretter kr 69—89
6 pizzavarianter kr 99—119
3 desserter kr 69

I totalvurderingen veier maten mer enn service og miljø.
- Tapas?

Fredag kikket på menyen. Den er ikke veldig stor, men alle rettene er sympatisk priset. Veldig sympatisk, da ingen av dem overstiger hundrelappen.

- Visste ikke at de serverte tapasretter i Italia, sa Fredag.

- Nei, det gjør de heller ikke, sa den entusiastiske og hyggelige servitøren, som også viste seg å være stedets innehaver. En ung fyr med bakgrunn fra gourmet-italieneren Baltazar på Kirkeristen, samt flere års fartstid fra Italia.

- Dette er ikke tapas, men italienske småretter, sa han, så seg rundt i det lille lokalet, bøyde seg over bordet og hvisket: - Men hvis dere vil, kan dere gjerne kalle dem for tapas. Greit for meg.

Prinsippet er i hvert fall det samme som på en tapasrestaurant. Man bestiller småretter etter hvert og spiser til man blir mett. Og deler gjerne.

- Jeg har sans for det, sa Robinson. - Det blir noe behagelig avslappet over det hele.

Det var i mai Cantina Cortina åpnet midt i Operapassasjen. Det art deco-inspirerte interiøret i selve passasjen er flott, og hvis man ønsker å sitte og spise der, er det fullt mulig. Men ønsker man mer intime omgivelser, kan man vagle seg opp på benkene og barkrakkene i den lille restauranten og kose seg med en pizza eller diverse andre italienske godbiter.

- Flott ute, men mye koseligere inne, sa Fredag.

Lokalet var halvfullt, det vil si at det satt åtte-ti stykker der fra før - og med de fire-fem gjestene som satt ute i passasjen, hadde servitøren/innehaveren mer enn nok å henge fingrene i.

- Vin? spurte servitøren. Og fikk «ja takk» til svar. Men noe vinkart kunne han ikke frambringe. Men det han mer enn gjerne gjorde var å komme med forslag - og smaksprøver. Etter litt diskusjon, smaking og prisundersøkelser, valgte Robinson og Fredag ei flaske Villa Borghetti Valpolicella Classico 2010, som både hadde passe friskhet og passe pris (kr 450) etter deres smak.

- Skal vi se, sa Robinson. - Jeg foreslår at vi begynner med antipasti misti, altså skinke og spekemat, og så fortsetter vi med et par pastaretter...

- Høres bra ut, men kunne vært kult å prøve kalveroastbeef med tunfisksaus, sa Fredag.

Slik ble det. Foruten spekematen og roastbiffen, ble det også bestilt «mezzaluna con parmigiano», halvmåneformede pastaputer fylt med sopp i en fløtesaus med parmesan, og «mezzaluna alla calabrese», altså samme type pasta, men her i en tomatbasert saus, med svarte oliven, chili og biter av en ekstremt fantasifullt krydret pølse. Spesielt den siste gjorde inntrykk.

- Her mener jeg å kjenne smak av ingefær, kanel og anis, sa Robinson.

- Ja, jeg tror jammen du har rett. Det smaker nesten lakris. Men det er overraskende godt sammen med den godt krydrete sausen, sa Fredag.

De andre rettene fikk også godt skussmål. Bitene av lardo, som rett og slett er tynne skiver av fettlaget like under svoren på grisen, smakte himmelsk sammen med hjemmelaget focaccia.

- Smaken sitter i fettet, sies det, og her er det virkelig sant, sa Robinson.

Det som falt minst heldig ut, hos både Robinson og Fredag, var de soppfylte pastaputene i fløtesaus. Retten føltes nesten litt anonym - sammenliknet med de andre smaksbombene. Så alt er relativt.

Tiden går fort i selskap med god mat, og et par timer seinere strøk Fredag seg fornøyd over magen.

- Det så ikke ut som om det var så mye mat, men jeg begynner jommen å bli god og mett.

- Jeg også, men vi kan ikke gå herfra uten å prøve melkesjokolade-pannacottaen, sa Robinson.

Det viste seg å være en smart avgjørelse.

- Dette minner meg om mammas hjemmelagde sjokoladepudding, lett og kremet. Men mamma tilsatte aldri friske bær og hasselnøtter. Det kunne hun med fordel gjort. En suveren avslutning på et flott måltid.

- Ja, dette er et sted jeg gjerne stikker innom igjen. Enten for å spise full middag som nå, eller bare for å ta et glass vin eller to og litt spekemat, sa Fredag.

Robinson tenkte seg om.

- Og en melkesjokolade-pannacotta.•

robinson&fredag@dagbladet.no
John Arne Markussen

Velkommen til debatt
Tusen takk for at du ønsker å delta i vårt kommentarfelt.
Vi holder imidlertid nå stengt. Dette gjør vi for at moderatorene våre skal kunne ha raskere responstid i debattfeltenes åpningstid.
Åpningstiden er hverdager fra 10:00 til 20:00.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør