Blant dem den oppdiktede Peer Gynt og den ikke fullt så fiktive Dag Solstad.

Myhr feirer ti års jubileet for første utgave av sin bok «Bob Dylan - jeg er en annen» med en ny, kraftig oppdatert utgave.

Blant annet har han skrevet et nytt, underholdende forord der han forsøker å sirkle inn den amerikanske sangerens identitet eller mangel på sådan.

Først og fremst er dette en bok som følger Bob Dylan låt for låt, på lignende vis som de bøkene Bård Ose har utgitt om Rolling Stones og Beatles.

Boka er ordnet kronologisk og røper en omfattende kunnskap om mannen og verket. Slik blir dette i tillegg til å være en guide for enhver som lytter til Dylan, både en biografisk utlegning og en analyse av musikken.

Utført både med respekt, beundring og sans for det menneskelige mysterium som ligger bak all stor kunst.

Send til Akademin

Siden forrige utgave er forfatteren blitt direktør for det norske museet Rockheim, og Bob Dylan har utgitt en betydelig trilogi, en samling julesanger pluss første bind av sine memoarer. Dessuten har Martin Scorsese lagd filmen «No Direction Home».

Alt dette er selvsagt innlemmet i boka, med den samme oppdagergleden som før.

En god idé vil være å sende 18 eksemplarer av denne boka til Svenska Akademin, slik at de såkalte aderton som velger ut vinnerne av Nobelprisen i litteratur, kan få hver sin.

De vil helt sikkert finne noe her de ikke vet fra før.

I det utvidete forordet sammenligner Petter Fiskum Myhr Bob Dylan med fem skikkelser; Peer Gynt, Søren Kierkegaard, Arthur Rimbaud, Dag Solstad og Fernando Pessoa.

Hovedpoenget ligger i bokas tittel; Dylan er en kunstner som inntar roller og positurer når han utøver sin kunst.

Riktignok har han «en oppgave, en misjon, basert på et fundament», men samtidig er han en eksistensialist som stadig velger å utforme sitt eget selv på nye måter.

Konklusjonen: «Bob Dylan er en eventyrer, en forfatter, en musiker - og ja, en profet - som har fulgt sine egne visjoner, uten å bry seg om hva andre måtte tenke og tro. Det er grunnen til at vi trenger Bob Dylan. Det er også grunnen til at vi aldri kan 'få' ham,at vi aldri kan eie ham.»

Dagbladet har tidligere i år sammenlignet 70 års jubilantene Bob Dylan og Dag Solstad. Det gjør også Myhr.

Begge søker for eksempel «ny erkjennelse», begge har sett det som nødvendig å «tvinge seg til å møte det ukjente» og begge «har en kjerne i sin produksjon».

Autoritære bevegelser

Myhr nevner ikke at begge også på tidspunkter i livet har underkastet seg autoritære bevegelser, henholdsvis en kristen og en marxistleninistisk.

Derimot hevder han «at du kan lære mer om kunstneren Bob Dylan» ved å lese Solstads roman «16.07.41» enn du kan «ved å lese flesteparten av de mange bøkene som er skrevet om artisten».

Dette er selvsagt noe tøv, men det er morsomt tenkt.

For den som vil vite noe om Bob Dylan, er for eksempel Myhrs bok et atskillig bedre sted å begynne enn Dag Solstads samlede romaner.