Men så handler den da også om skolemassakre og unge massemordere.

Boka, skriver Aspøy, ble ferdig en uke før Utøya-massakren, og det har sikkert vært en debatt i forlaget om hvorvidt stoffet er vel ferskt for en utgivelse.

Men denne velskrevne boka behandler stoffet med en innsikt og grundighet som er skremmende realistisk, men ikke spekulativ.

Nettspill

Utgangspunktet er tildelingen av Nobels Fredspris. Den heteste kandidaten er den styrtrike amerikanske filantropen Michael Wells. «En «fredsfyrste» som de siste årene brukt sin formue på å kjøpe opp illegale våpen i Afrika og destruere dem.

Problemet er at han har skapt sin formue på et ekstremt voldelig nettspill, «Armageddon», som kan ha inspirert Marshall Krantz til å drepe 13 medelever på Lincoln High School åtte år tidligere.

I likhet med Aspøy, som har femogtjue års fartstid fra dokumentarredaksjonen i NRK, er heltinnen Siri Tune gravende journalist. Hun jobber i den beryktede tv-redaksjonen Respons, og settes på Wells-saken og den ulne lobbyvirksomheten rundt hans kandidatur.

Akkurat portrettet av Siri, med sitt skakke følelsesliv og et forhold til menn så kynisk at det langt overgår James Bonds kvinneforbruk, er kanskje det svakeste i boka.

Skolemassakre

Parallelt følger vi det unge mobbeofferet two-guns, som ruster seg til kamp gjennom det ekstremt voldelige nettspillet Ismail Ax.

Samt den vettskremte forskeren Celia Andersson, som har gått i skjul etter å ha funnet så tette forbindelser mellom skolemassakrene og nettspillvirkeligheten at forskningsprosjektet ble stoppet.

Dette er en spennende thriller. Boka er fiksjon, men henter eksempler fra virkeligheten. Ikke bare referansene til forskningen rundt skolemassakrene, men muligens også i renkespillet og den lyssky lobbyvirksomheten rundt Nobels Fredspris.

Persongalleriet er oversiktlig, variert og litterært troverdig. Slik det ofte er med god krim, blir forventningen til avslutningen så stor at det må bli en lett skuffelse.

Men for all del. Les denne.