ANMELDELSE: Edvard Munch er dikterisk fritt vilt for tiden. Sist i Espen Haavardsholms «Besøk på Ekely».

Maleren dukker også opp i Anne Cecilie Remens «På direkten». Det vil si. Ikke maleren, men et hittil ukjent Madonna-maleri.

Det er en sentral del av plottet i denne tradisjonelle og underholdende krimdebuten. Den dramatiske åpningen gir assosiasjoner til NRK-klassikeren «Nitimemordet».

Forgiftning

Den slående vakre Maria Bergstrøm, ankerkvinne i tv-kanalen TV24, får et illebefinnende under direktesending. Hun dør kort etter, cyanidforgiftet.

Den like slående vakre politietterforskeren Christina Fiori Mørk settes på saken.  

Passe creepy

Debutanten Remen er, i likhet med de fleste av dagens krimforfattere, selv journalist. Hun jobber i NRK, og har hentet stoff fra sitt eget miljø.

Det handler om journalistikkens intriger og kyniske metoder. Om pågående journalister som dels ødelegger folks privatliv, og dels tukler til etterforskningen med sine ville spekulasjoner. Det handler etter hvert også om innsidehandel og millionærspekulanter - og altså kunst.

Remen har gjort det meste riktig i denne tradisjonelle «gjette-morderen» boka, med sterke kvinner og svake menn.

Ordrik avslutning

Innimellom, i kursiv, får vi en trist barndomshistorie fra det vi forstår er morderen. Den er passe creepy, med mystiske forfølgere, flere mord, etterforskeren som selv forfølges.  

Her er friske actionscener og en spenstig, men vel ordrik, avslutning. For Remen kunne med fordel strammet inn de med mange gjentagende privatlivsproblemene; en kvinnelig journalist i tidsklemma, Christina selv med et tumlete kjærlighetsliv.

Det hadde heller ikke gjort noe om boka hadde fått en runde til i språkvaskemaskinen.