Han kom til Norge som elleveåring med drøm om å bli lege. 14 ran seinere ville Norge sende ham tilbake til Somalia. Nå har Borgarting lagmannsrett bestemt at han skal få en ny sjanse.

Tips oss 2400
VILLE KASTE UT ABDI: Sommeren 2010 skrev Dagbladet om «Gutten som Norge ikke ville ha». Abdi kom til Norge som elleveåring og drømte om å bli lege. 13 år og 14 ran seinere ville Norge sende ham tilbake til Somalia. Faksimile: DAGBLADET 7. JUNI 2010

VILLE KASTE UT ABDI: Sommeren 2010 skrev Dagbladet om «Gutten som Norge ikke ville ha». Abdi kom til Norge som elleveåring og drømte om å bli lege. 13 år og 14 ran seinere ville Norge sende ham tilbake til Somalia. Faksimile: DAGBLADET 7. JUNI 2010

DRØMTE OM Å BLI LEGE: Bildet fra da Abdi var elleve år og søkte
asyl i Norge. Foto: PRIVAT

DRØMTE OM Å BLI LEGE: Bildet fra da Abdi var elleve år og søkte asyl i Norge. Foto: PRIVAT

FIKK EN STOR SJANSE: - Jeg vet at jeg fikk en stor sjanse. En av de største mulighetene et menneske kan få. Så ødela jeg alt, sier Abdi (25). Foto: GUNNAR THORENFELDT/DAGBLADET

FIKK EN STOR SJANSE: - Jeg vet at jeg fikk en stor sjanse. En av de største mulighetene et menneske kan få. Så ødela jeg alt, sier Abdi (25). Foto: GUNNAR THORENFELDT/DAGBLADET

- STYGT ANSIKT: - Jeg synes staten ved UNE viste et stygt ansikt i denne saken, sier Abdis advokat Cathrine Grøndahl. Foto: TOR ARNE DALSNES/DAGBLADET

- STYGT ANSIKT: - Jeg synes staten ved UNE viste et stygt ansikt i denne saken, sier Abdis advokat Cathrine Grøndahl. Foto: TOR ARNE DALSNES/DAGBLADET

Jeg var sint hele tiden. Sint på Norge, sint på meg selv
Abdi (25)
KJENNER INGEN I SOMALIA: 3. juni 2010 vedtok Oslo tingrett at gutten måtte reise tilbake til landet han flyktet fra. Abdi lurte på hva han skulle reise tilbake til. Foreldrene hans er døde, og ingen nære slektninger bor i landet lenger. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET

KJENNER INGEN I SOMALIA: 3. juni 2010 vedtok Oslo tingrett at gutten måtte reise tilbake til landet han flyktet fra. Abdi lurte på hva han skulle reise tilbake til. Foreldrene hans er døde, og ingen nære slektninger bor i landet lenger. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET

- Staten viser et stygt ansikt i denne saken

Advokaten til Abdi, Cathrine Pryser Grøndahl, mener dommen er viktig for mange somaliere i landet.

- Dommen gir ham en reell mulighet til å leve et verdig og lovlig liv i Norge. Han kan søke om tillatelse til å bo og arbeide her, og kan begynne en utdannelse, sier Grøndahl. Hun mener dommen stadfester at man ikke kan henvise somaliere til internflukt i Somalia når livssituasjonen vil være under de minimumskrav UNHCR stiller.

- Jeg synes staten ved UNE viste et stygt ansikt i denne saken. Det dreier seg om landområder i humanitær krise i et krigsherjet land, uten snarlige utsikter til bedring. Når somalierne flykter til de fattige nabolandene, er det lite humant av Norge å sende folk tilbake til denne flyktningstrømmen. Jeg forventer at UNE tar dommen til etterretning og endrer praksis, sier Grøndahl.

- Anker ikke

Utlendingsnemnda (UNE) vil nå vurdere saken på nytt ut fra de premissene som ligger i dommen, sier seksjonssjef Line Wilberg.

- UNE har besluttet ikke å anke dommen fra lagmannsretten. Retten mente at UNEs vedtak var mangelfullt når det gjaldt vurderingen av Abdis situasjon ved retur til hjemlandet, så UNE vil nå vurdere saken på nytt ut fra de premissene som ligger i dommen, sier seksjonssjef Line Wilberg.

- Når det videre gjelder dommens betydning for andre saker hvor en klager kommer fra Somalia, så er det for tidlig å si hvilken betydning den vil kunne få. Hver sak blir vurdert konkret ut fra sakens opplysninger, sier Wilberg.


Jeg vet at jeg fikk en stor sjanse. En av de største mulighetene et menneske kan få. Så ødela jeg alt.
Abdi (25)
FORTSATT IKKE NORSK: Men på tross av at Abdi nå ikke blir sendt ut, er han fortsatt ikke norsk statsborger. Dermed må han fortsette å søke opphold i Norge i åra framover.

- Drømmen er at jeg engang kan legge alt dette bak meg og bli en del av samfunnet som alle andre, sier Abdi. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET

FORTSATT IKKE NORSK: Men på tross av at Abdi nå ikke blir sendt ut, er han fortsatt ikke norsk statsborger. Dermed må han fortsette å søke opphold i Norge i åra framover. - Drømmen er at jeg engang kan legge alt dette bak meg og bli en del av samfunnet som alle andre, sier Abdi. Foto: NINA HANSEN/DAGBLADET

OSLO FENGSEL (Dagbladet): - Jeg vet at jeg fikk en stor sjanse. En av de største mulighetene et menneske kan få. Så ødela jeg alt, sier Abdi (25).

Som ungdomskriminell, rusmisbruker og asylsøker representerer han en av de mest mislikte gruppene i Norge. Da Dagbladet møter ham i Oslo Fengsel, soner han en ny narkotikadom. Sannsynligvis slipper ikke 26-åringen ut av fengselet før neste høst. Vil Abdi få en ny sjanse?

Sommeren 2010 skrev Dagbladet om «gutten som Norge ikke ville ha». Abdi kom til Norge som elleveåring og drømte om å bli lege. 13 år og 14 ran seinere ville Norge sende ham tilbake til Somalia.

- Jeg er ikke norsk. Jeg er ikke somalisk. Jeg er han som ingen vil ha, sa norsksomalieren til Dagbladet da.

Ville utvise Abdi

3. juni 2010 vedtok Oslo tingrett at gutten måtte reise tilbake til landet han flyktet fra. Abdi lurer på hva han skal reise tilbake til. Foreldrene hans er døde, og ingen nære slektninger bor i landet lenger.

- Jeg tror ikke jeg ville overlevd det. Hva skulle jeg gjort der? Jeg har ikke vært der siden jeg var et lite barn. Jeg kjenner ingen i Somalia, sier Abdi.

Nå har Borgarting lagmannsrett bestemt at Abdi får bli i landet. Utlendingsnemnda (UNE) mener Abdi vil få klanbeskyttelse hvis han reiser tilbake til Somalia. UNE er enig i at Abdi ikke kan returneres til hjembyen Mogadishu.

Der vil han risikere dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling. Men det samme vil ikke gjelde i regionen Mudug eller Puntland, ifølge UNE. De krevde at han måtte stå i fare for slike overgrep i hele Somalia for å få beskyttelse i Norge. Og at han altså kunne returneres dit selv om han ikke ville få klanbeskyttelse.

Dette bestrider lagmannsretten, som mener «at det er vanskelig å se at UNE har grunnlag for sin konklusjon».

Lever i skur

Videre skriver de at «for lagmannsretten er det lagt fram dokumentbevis som underbygger at internflyktninger generelt i Mudug lever under svært kummerlige forhold. Det sakkyndige vitnet opplyste også at internflyktninger som kommer fra en majoritetsklan i området, risikerer å havne i flyktningsleirer eller er henvist til å sette opp et skur av det de måtte finne utenfor leirområdet».

I dommen blir det også vist til at «sikkerheten i leirene og boligområdene hvor de oppholder seg, er svært dårlig, og de utsettes for voldtekter, ran og overfall (...)». 49 prosent av befolkningen i Mudug har behov for humanitær bistand. Retten viser til at matvaresituasjonen i regionen blir regnet som kritisk, og man frykter at området snart vil bli regnet som et katastrofeområde.

- Som å bli født på nytt

Lagmannsretten viser også til at det ikke foreligger opplysninger som tyder på at Abdi har egne midler eller på annet måte er rustet til å skaffe seg et bedre liv enn andre internflyktninger i Puntland. «Det er en betydelig svakhet ved beslutning 12. mars 2010 at disse spørsmålene ikke er uttrykkelig drøftet.»

Dermed konkluderer lagmannsretten med at «utlendingsnemndas beslutning 12. mars 2010 er ugyldig hva gjelder beskyttelsesvurderingen».

- Det er som å bli født på nytt. Det er som å endelig klare å begynne å puste, sier Abdi til Dagbladet. Han vil nå utdanne seg til å bli sosionom.

- Jeg har lyst til å gi noen tilbake til samfunnet. Kanskje kan jeg bruke min vanskelige barndom til å hjelpe andre ungdommer, sier norsksomalieren.

Vanskelig barndom

Dagbladet har tidligere skrevet om Abdis vanskelige barndom. De 15 åra han har vært i Norge, har vært preget av omsorgssvikt. Men tida er også preget av guttens grove forbrytelser: Bare 16 år gammel ble han dømt for sju grove ran. Bare to år seinere ble han dømt for seks nye ran, to ransforsøk, legemsfornærmelse og falsk forklaring.

Da Abdi kom til Norge som elleveåring, startet han livet i en toroms på Majorstua. Abdi og søsteren flyttet inn med eldstebrorens familie. Bosituasjonen ble vurdert som uholdbar av flyktningkontoret og Majorstua sosialsenter, og barna «virket svært triste».

«Det var trangt, og vi hadde ikke engang senger å sove på. Jeg savnet foreldrene mine og drømte om når de skulle komme,» har Abdi tidligere fortalt til Dagbladet. Etter hvert flyttet den store familien til Hellerud, og Abdi gjorde det bra på skolen. To år seinere, i 1999, kom sjokket: Moren døde i Somalia. Året etter døde faren.

Rus, kriminalitet og skolefravær

«Dødsfallene gikk sterkt inn på saksøker, og bidro til den negative utviklingen som siden fulgte, med rus, kriminalitet og skolefravær,» sto det i dommen fra 2010. Halvbroren og kona ble skilt. Broren meddelte barnevernstjenesten at det var vanskelig å ha ansvar for broren. I dommen står det at Abdi hadde problemer på skolen, «med gutter som knuste nesa hans, og liknende».

I 2000 var Abdi på et utredningsopphold, og den klare anbefalingen var at han skulle plasseres i en annen omsorgsbase, utenfor Oslo, om nødvendig med tvang. Dette ble det aldri noe av. Rett etter sendte politiet to bekymringsmeldinger, men saken ble henlagt av barneverntjenesten. Samme dag som de henla saken, ble det sendt en ny bekymringsmelding etter at han ble observert svært ruset ved Oslo City.

16 år gammel måtte han starte soning i Ringerike fengsel sammen med tunge kriminelle. Blant annet sonet han sammen med Princ Dobroshi (kosovoalbaneren som ble omtalt som Norges farligste mann, red.anm.). Derfra gikk det bare nedover. Allerede da gutten var 15 år, fikk han beskjed om at oppholdstillatelsen ble satt i bero siden han hadde begått kriminelle handlinger, og da Abdi slapp ut i 2008, var han registrert i folkeregisteret som utvandret. Han hadde ikke rett til arbeid eller utdanning, fikk ikke legitimasjon og måtte leve på sosialstønad.

Brukt opp sjansene?

Nå håper Abdi på en ny start.

- Forstår du dem som sier at du har brukt opp dine sjanser?

- Jeg innrømmer at jeg har gjort noe galt og jeg er villig til å sone for det. Men hvis de tror at jeg kommer til å begå kriminelle handlinger igjen, forstår de ikke hvor vanskelig jeg har hatt det. Jeg innser at dette er en sjanse jeg ikke har råd til å miste, sier Abdi.
Han tror mange av de kriminelle handlingene var et rop om å hjelp.

- Jeg var sint hele tida. Sint på Norge, sint på meg selv. Jeg gikk syv år uten pass, uten noen rettigheter. Hvilket liv var det da meningen at jeg skulle leve? spør Abdi, som tror det er mange minoritetsungdommer som deler det raseriet han følt.

Flere faller utenfor

- Jeg ser at flere og flere ungdommer faller utenfor. De er drøyere og sintere enn det jeg var. Egentlig vil de bare at noen skal bry seg om dem og være glad i dem, men når ingen er villig til å se dem, må de rette raseriet et sted. Dermed blir det bare enda verre, sier Abdi.

- Men det er vel mange som har opplevd ille ting, som likevel ikke begår kriminelle handlinger?

- Ja. Og jeg ser at jeg rotet det til. Men på et tidspunkt må det være lov å gå videre. Jeg skal sone min straff og tar ansvaret for det jeg har gjort. Samtidig tror jeg at jeg kunne hjulpet ungdom i samme situasjon med å forstå en del ting:fFor eksempel hvordan de ikke skal ende opp som meg, sier Abdi.

Men på tross av at Abdi nå ikke blir sendt ut, er han fortsatt ikke norsk statsborger. Dermed må han fortsette å søke opphold i Norge i åra framover.

- Drømmen er at jeg en gang kan legge alt dette bak meg og bli en del av samfunnet som alle andre, sier Abdi.