Proffboksere er tøffe. Men de kan faktisk ikke måle seg med stridsvogner.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
KONTROLLPOSTEN: Slik var situasjonen rundt kontrollposten Checkpoint Charlie for 50 år siden. Det ser ikke så dramatisk ut på dette bildet, men den diplomatiske situasjonen var såpass spent at det var en reell frykt for krig. Foto: ARND WIEGMANN/REUTERS
UUTHOLDELIGE TIMER: Her står en kvinne foran en plakat som viser situasjonen 27. oktober 1961. Foto: JOHANNES EISELE/AFP
I DAG: Sånn er Checkpoint Charlie i dag. Foto: FABRIZIO BENSCH/REUTERS
To stykk iris mot et annet iris-par, de forsøker å blende hverandre.
Slik står tungvektsbokserne og stirrer, før de skal i ringen og banke livskiten ut av hverandre.
Disse stirrekonkurransene er heftige, men de blekner mot den USA og Sovjetunionen gjennomførte for 50 år siden. I 18 timer holdt de på. Ingen ville gi seg. I verste konsekvens kunne det ført til at Den kalde krigen hadde endt i en tredje verdenskrig.
CHECKPOINT CHARLIE var grenseovergangen mellom den amerikanske sektoren Vest-Berlin og den sovjetiske sektoren Øst-Berlin, og den lå i bydelen Friedrichstadt. Charlie-delen av navnet stammer fra bokstaven C og det fonetiske alfabetet. Fra før var Checkpoint Alpha opprettet på Autobahn ved Helmstedt og Checkpoint Bravo ved Dreilinden.
Kontrollposten (som er brukt som scene i mange filmer) ble - sammen med Berlin-muren - selve symbolet på Den kalde krigen.
Torsdag er det nøyaktig 50 år siden den definitivt ble symbolet på hvor iskaldt forholdet mellom USA og Sovjetunionen var.
Kort tid etter at Berlin-muren ble reist nådde forholdet mellom de to stormaktene frysepunktet.
DET STARTET 22. OKTOBER 1961, da øst-tyske vakter ønsket å sjekke reisedokumentene til den amerikanske diplomaten Allan Lightner. Bare sovjetiske myndigheter kunne be om dette, mente han. Lightner skulle over på østsida for å se en opera.
Diplomatisk strid fulgte.
Fem dager seinere sto ti sovjetiske T55-stridsvogner og et tilsvarende antall amerikanske M48-tanks på hver sin side av kontrollposten. Det var under 100 meter mellom dem, der de sto ansikt til ansikt, skriver The Guardian.
Fra klokka 17 den 27. oktober til 11-tida dagen etter sto troppene mot hverandre. Klokka tikket sakte og verdensbefolkningen fulgte med, så godt den kunne på den tida.
Begge sider sto klare, og stridsvognene var ladd med skarp ammunisjon. Maskinene brummet, røykskyene steg til værs og instruksen var: Skyt om dere må.
USAs UTENRIKSMINISTER Dean Rusk sa til general Lucius Clay, amerikanernes militære leder i Berlin, at Berlin kort og godt ikke var verdt en tredje verdenskrig.
John F. Kennedy og Nikita Krustsjov var enige, og gikk med på å trekke tanksene tilbake.
Kennedy tilbød å være mindre opptatt av Berlin i framtida, mot at Sovjet tok første skritt i å fjerne stridsvognene. Det gikk de med på.
- Det var ikke noen god løsning, men en mur er jævla mye bedre enn en krig, sa Kennedy ifølge boka «Den kalde krigen» av John Lewis Gaddis.
En sovjetisk stridsvogn rygget fem meter. Så fulgte en amerikansk etter. Og slik fortsatte de, til Checkpoint Charlie var tømt og verden kunne puste ut.
NB! Selv om Berlin-muren ble knust i november 1989, ble kontrollposten først opphevet 22. juni 1990. Og stedet var en offisiell grenseovergang helt til oktober 1990, da Tyskland smeltet sammen igjen. I dag er posten en del av et museum.

























Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen