BI-forsker slakter SV-statsrådens bruk av svensk undersøkelse i Audun Lysbakkens nye bok.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
KRITISK: Jon H. Fiva stiller seg kritisk til banre- og likestillingsministerens tallbruk. Foto: PRIVAT
GIR UT BOK: Da han tok ut pappaperm som barne- og likestillingsminister begynte Lysbakken å skrive bok. Her er han sammen på omslaget av boka med sin lille datter Aurora (snart 1). Foto: Manifest forlag
FAKTA: NY FORELDREPERMISJON
• Regjeringen foreslår nå at permisjonstida deles i tre, 12 uker til hver av foreldrene og 20 uker til fri fordeling.
• Fra 1.juli i fjor ble foreldrepermisjonen utvidet med en uke til 47 uker. Totalt har de rødgrønne lovet å utvide den til 48 uker.
• Fra 1.juli i fjor ble fedrekvota utvidet fra ti til tolv uker.
• I 2010 tok mer enn 45 000 fedre ut fedrekvote. Det er omtrent 90 prosent, men langt fra alle tar ut all permisjon.
• I hovedsak er det mødrene som tar ut det mest av permisjonstida
• Hver gang fedrekvoten økes, viser statistikken at fedrenes foreldrepengeperiode øker det påfølgende året, skriver NAV.
• Første halvår i år valgte drøyt 37 prosent av fedrene 10 uker eller mer.
Kilde: «Frihet, likhet og farskap», regjeringen og NAV
• Fra 1.juli i fjor ble foreldrepermisjonen utvidet med en uke til 47 uker. Totalt har de rødgrønne lovet å utvide den til 48 uker.
• Fra 1.juli i fjor ble fedrekvota utvidet fra ti til tolv uker.
• I 2010 tok mer enn 45 000 fedre ut fedrekvote. Det er omtrent 90 prosent, men langt fra alle tar ut all permisjon.
• I hovedsak er det mødrene som tar ut det mest av permisjonstida
• Hver gang fedrekvoten økes, viser statistikken at fedrenes foreldrepengeperiode øker det påfølgende året, skriver NAV.
• Første halvår i år valgte drøyt 37 prosent av fedrene 10 uker eller mer.
Kilde: «Frihet, likhet og farskap», regjeringen og NAV
(Dagbladet): Jon H. Fiva er forsker ved Handelshøyskolen BI. Sammen med ESOP ved Universitetet i Oslo og Statistisk Sentralbyrå har han gjennomført en større undersøkelse på hele 30 000 familier med barn født i 1993, året da fedrekvoten ble innført.
Nå føler Fiva seg oversett i Lysbakkens bok og reagerer sterkt på at SV-statsråden i stedet lener seg på en svensk studie, som skal vise at mor går opp i lønn når far tar ut permisjon.
- Våre norske data peker i motsatt retning. Det ser snarere tvert imot ut til at mødrene jobber noe mindre i de familiene hvor fedrene tar ut permisjon, sier han og legger til:
- En mulig tolkning av dette er at når far prioriterer familien i større grad, så gjør mor det samme. Det er ikke grunnlag i eksisterende forskning for å si at mors inntekt øker dersom far tar ut permisjon, slik Lysbakken hevder hevder den svenske undersøkelsen viser.
Fiva sier han selv har tatt den svenske undersøkelsen nærmere i ettersyn.
- Den svenske studien gir i beste i fall bare svak støtte for konklusjonen om at fars perm øker mors lønn. Og vår studie på norske forhold viser det motsatte, sier han.
En av konklusjonene er at fire uker pappaperm, som var omfanget av den første fedrekvoten i 1993, ikke øker mors arbeidsdeltakelse, og dermed heller ikke lønna.
- Jeg er overrasket over at han ikke synes å ha tatt våre funn til orientering, sier Jon H. Fiva til Dagbladet.
- Vi har både skrevet en kronikk i desember i fjor i Dagens Næringsliv og Aftenposten slo opp funnene våre stort i A-magasinet i juli, sier han.
Det både Lysbakken og Fiva er enige om er at far blir mer involvert i barna også i årene etter småbarnsfasen.
- Fedrene som ble påvirket av fedrekvota ser ut til å ha blitt mer involvert i barnas liv også seinere. Det er slående at vi finner effekter av fedrekvota 16 år seinere når barna går ut av ungdomsskolen. Der hvor far har tatt ut permisjon og han har høyere utdanning enn mor, ser vi en positiv effekt på barnas resultater, sier han.
- Også den norske forskningen er omtalt i boka, og det er mye interessant i den. Å følge en gruppe fra 1993 gir oss imidlertid begrenset kunnskap om pappapermens effekt. Kvoten var den gang svært kort, og helt ny. I dag er den lang, og har påvirket holdningene i samfunnet i nesten 20 år, sier Audun Lysbakken i en kommentar.
- Vi har godt belegg for å hevde at den har hatt en positiv effekt for barn og likestilling. Den svenske forskningen er bare en av kildene. Dette redegjør vi også for i likelønnsmeldingen, som danner mye av grunnlaget for det jeg skriver om i boken, sier statsråden.
Nå føler Fiva seg oversett i Lysbakkens bok og reagerer sterkt på at SV-statsråden i stedet lener seg på en svensk studie, som skal vise at mor går opp i lønn når far tar ut permisjon.
Motsatt retning
- Våre norske data peker i motsatt retning. Det ser snarere tvert imot ut til at mødrene jobber noe mindre i de familiene hvor fedrene tar ut permisjon, sier han og legger til:
- En mulig tolkning av dette er at når far prioriterer familien i større grad, så gjør mor det samme. Det er ikke grunnlag i eksisterende forskning for å si at mors inntekt øker dersom far tar ut permisjon, slik Lysbakken hevder hevder den svenske undersøkelsen viser.
Fiva sier han selv har tatt den svenske undersøkelsen nærmere i ettersyn.
- Den svenske studien gir i beste i fall bare svak støtte for konklusjonen om at fars perm øker mors lønn. Og vår studie på norske forhold viser det motsatte, sier han.
Jobber mindre
En av konklusjonene er at fire uker pappaperm, som var omfanget av den første fedrekvoten i 1993, ikke øker mors arbeidsdeltakelse, og dermed heller ikke lønna.
- Jeg er overrasket over at han ikke synes å ha tatt våre funn til orientering, sier Jon H. Fiva til Dagbladet.
- Vi har både skrevet en kronikk i desember i fjor i Dagens Næringsliv og Aftenposten slo opp funnene våre stort i A-magasinet i juli, sier han.
Mer involvert
Det både Lysbakken og Fiva er enige om er at far blir mer involvert i barna også i årene etter småbarnsfasen.
- Fedrene som ble påvirket av fedrekvota ser ut til å ha blitt mer involvert i barnas liv også seinere. Det er slående at vi finner effekter av fedrekvota 16 år seinere når barna går ut av ungdomsskolen. Der hvor far har tatt ut permisjon og han har høyere utdanning enn mor, ser vi en positiv effekt på barnas resultater, sier han.
- Godt belegg
- Også den norske forskningen er omtalt i boka, og det er mye interessant i den. Å følge en gruppe fra 1993 gir oss imidlertid begrenset kunnskap om pappapermens effekt. Kvoten var den gang svært kort, og helt ny. I dag er den lang, og har påvirket holdningene i samfunnet i nesten 20 år, sier Audun Lysbakken i en kommentar.
- Vi har godt belegg for å hevde at den har hatt en positiv effekt for barn og likestilling. Den svenske forskningen er bare en av kildene. Dette redegjør vi også for i likelønnsmeldingen, som danner mye av grunnlaget for det jeg skriver om i boken, sier statsråden.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen