ANMELDELSE: Frølich og Gunnarstranda har vært Kjell Ola Dahls trofaste hovedpersoner i en rekke kriminalromaner. Etter hvert stivnet de litt, både som enkeltpersoner og som par. Sånn er det med gamle kjente.

Nå er Frølich er suspendert, den unge Lena Stigersand har kommet inn som etterforsker, og Gunnarstranda opererer noe mer tilbaketrukket.

Grepet oppleves som særdeles vellykket og bidrar til å gjøre «Isbaderen» til Kjell Ola Dahl beste krim på lenge.
 

Mildere surpomp

Nå er det sånn med gamle kjente, at selv om man går lei dem, vil man likevel beholde kontakten. Også dette har Kjell Ola Dahl løst utmerket.

Frølich opptrer i noen små, høyst plausible sammenhenger, og Gunnarstranda har hatt godt av å få seg en ung, kvinnelig kollega.

Surpompen er blitt mildere. Men etterforske drap kan han fortsatt.

Liket av en ung mann blir funnet ved Rådhuskaia en iskald desembermorgen. Det viser seg at avdøde jobbet for Etikkrådet, et organ som er satt til å kontrollere Oljefondets investeringer.

Samme formiddag blir en kvinne påkjørt av t-banen. Lena Stigersands innbitte etterforskning viser snart at de to dødsfallene har forbindelse med hverandre.

Og at svarene finnes langt inne i maktens korridorer.

Storpolitikk

Stadig flere krimforfattere skriver historier med storpolitiske overbygninger.

Ofte ser man at mengden informasjon de presser inn i romanen, går på bekostning av oppmerksomheten de vier dens mindre bestanddeler, dialogene og karaktertegningene.

I «Isbaderen» viser Kjell Ola Dahl hvilken rutinert krimforfatter han er. Selv om løsningen er å finne på toppolitisk nivå, befinner selve fortellingen seg aldri på dette nivået.

I Dahls historie er det hele tiden enkeltmenneskene det handler om.

Ikke minst Lena Stigersand, som er atskillig mer interessant og troverdig enn de fleste krimheltinner her til lands.