(Dagbladet): Syv måneder før OL i Vancouver slet Björn Ferry med å finne storformen.

Stikk i strid med det svenske Olympiatoppens kostholdsrådgivere anbefalte, startet Ferry med lavkarbokosthold.

Holdt det hemmelig

Da dette kostholdet begynte å gi resultater, fortalte han det til kostholdsrådgiveren i Olympiatoppen.

- Vi ble enige om å holde det hemmelig. Vi ønsket ikke å spre usikkerhet i OL-troppen så nær opp til OL, sier Ferry til Dagbladet.

Karbohydrater i Norge

I Norge eksisterer en idé i toppidretten om at man ikke kan fungere på høyt nivå uten å få i seg mye karbohydrater.

Norges egen skidronning, Marit Bjørgen, har sagt til TV2 at man trenger karbohydrater:

«Skal du bli en god langrennsløper, må du ha i deg karbohydrater. Ellers når du ikke toppen.»

Til tross for dette vant Björn Ferry OL-gull i skiskyting på 12,5 km jaktstart.

Nå har han skrevet bok om det.

Treningssuksess

I samarbeid med Kenn Hallstensen, som til daglig har ansvaret for kostholdet til tippeligaklubbene Odd Grenland og Strømsgodset, kommer Björn Ferry nå med boka «Treningssuksess med lavkarbo».

Hallstensen er overbevist om at lavkarbo er et bra kosthold for toppidrettsutøvere.

- Fordelen med lavkarbo er mye mer stabil blodsukker- og hormonbalanse, som gjør at man restituerer raskere, tåler mer trening og er mindre skadeutsatt og syk, sier Hallstensen.

Lite karbohydrater

Stadig flere toppidrettsutøvere velger å gå over til et kosthold som preges av lite karbohydrater.

Odd Grenland og Strømsgodset spiser nå mat som domineres av fett og proteiner.  

Novak Djokovic tok tennistronen for alvor etter at han kuttet mat som inneholder gluten (melprodukter), og Björn Ferry sverger til en streng lavkarbodiett.

- Dette passer for alle som trener hardt. Generelt er det lurt å velge et lavkarbokosthold som «grunnkosthold», og så kan man gjøre spesielle tilpasninger i forbindelse med konkurranse, sier Hallstensen.

Hvordan det funker

Ett av argumentene mot lavkarbo er at det ikke gir nok overskudd til lange distanser, og at du blir slappere av det.

Men lege og spesialist i indremedisin Erik Hexeberg, sier at det bare handler om en omleggingsperiode.

- Hvis en tester ytelsene få dager etter omlegging til et lavkarbokosthold, vil de fleste ha redusert ytelse og gjøre det bedre etter tilførsel av karbohydrater, sier Hexeberg.

Men sluttresultatet vil bli minst like bra som hos dem som spiser et karbohydratrikt kosthold, ifølge ham:

- Når kroppen har lært seg å utnytte fettreservene bedre, vil utholdenheten på et lavkarbokosthold være minst like bra som på et karbohydratrikt kosthold.

Hexeberg sier videre at om du legger om til lavkarbo som idrettsutøver blir du bedre til å bruke kroppens egne energilagre.

- For dem som driver idrett er det gunstig å bli gode fettforbrennere. Fett er den største kilden til energi i kroppen og når en lærer seg å utnytte den, blir den også den viktigste.

Eksperter tviler

Invill Måkestad Bovim og Christian Drevon tviler på at profesjonelle idrettsutøvere kan trene optimalt på «lavkarbo».

Ingvill Måkestad Bovim mener man ikke kan bedrive idrett med et lavkarbokosthold.

Hun har en master i klinisk ernæring, og driver selv med friidrett.

Under årets VM fikk hun en 6. plass på 1500 meter.

- Å kutte ut alt av karbohydrater, og bare spise egg, bacon, ost, kjøtt og fisk, er en diett som ikke er bra for noen, sier hun.

Viktig med næringsstoffer

Hun mener at de aller fleste fungerer best når de spiser karbohydrater, og at kroppen på et lavkarbokosthold ikke vil fungerer optimalt når du presser den hardt.

- På lavkarbo vil ikke kroppen ha tilgang til like store glykogenmengder i muskler og lever. Dette gjør det vanskeligere å trene på medium og hard intensitet, sier hun.

I tillegg til problemene under selve treninga, mener Bovin at man kan få i seg for lite næringsstoffer på et lavkarbokosthold.

- Å kutte ut grove kornprodukter, frukt og grønnsaker gjør at utøvere får i seg for lite av livsviktige næringsstoffer som vitaminer, antioksidanter, mineraler og fiber, sier hun.

Ikke ordentlig «lavkarbo»

Christian Drevon er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo.

Han er skeptisk til at idrettsutøvere kan ha et ordentlig lavkarbokosthold.

- Jeg stiller meg skeptisk til om fotballspillerne i Strømsgodset og Odd Grenland virkelig spiser meget karbohydratfattig mat. Om de trener hardt en til to ganger om dagen, med høy intensitet og over en og en halv time, samt spiller en til to kamper i uka, spiser de antakelig en god del karbohydrater, sier han.

Björn Ferry sier selv han ikke har kuttet ut alle karbohydratene.

- Jeg spiser ikke null karbohydrater. I OL-året besto ca. 15 prosent av kostholdet mitt av karbohydrater, sier Ferry.

Korte distanser

Drevon mener Ferrys suksess på lavkarbo kan komme av at karbohydratlagrene i muskler og lever, glykogenlagrene, ikke har så mye å si for prestasjon som varer under en og en halv time.

- Ved kortvarige belastninger, som 12,5 kilometer på 34 minutter, spiller glykogenlagrene en mye mindre rolle, sier han.

Ferry har på sin måte et eget svar til skeptikerne.

- Jeg er glad for mitt OL-gull, sier han.

Klokken 17.00 i dag svarer Kenn Hallstensen deg på dine spørsmål om lavkarbo og trening.