ALBUM: Denne uka starter Oslo World Music Festival, som mønstrer en rekke spennende artister. I avdelingen for crossover stiller britisk-gambiske JuJu i en særklasse.

Rock og blues

Britiske Justin Adams og gambiske Juldeh Camara har i mange år smeltet sammen rock og afrikansk urblues til en original variant der britisk punk møter Chicago-blues, der dub reggae møter avantgarde jazz — lett krydret med psykedelia.

Eller for å ta kortformen: Swing, dance, trance.

I transe

Tre år etter grenseprengende og sjangerdefinerende «Tell No Lies» er de tilbake med «In Trance», sju spor på 68 minutter som befester duoens posisjon som mestere i faget verdensmusikk.

Og ikke la deg lure av det Led Zeppelin-inspirerte åpningsriffet — for det går bare fem sekunder før JuJus lett gjenkjennelige world music-resept er levert i luka.

Særlig er Camaras behandling av ritien, et feleliknende afrikansk instrument med én streng, viktig for JuJus sound.

Robert Plant

Gitarist og produsent Adams har spilt i Jah Wobble's Invaders of the Heart og med Robert Plant, mens nå britiskbaserte Camara, som lærte å spille riti av sin blinde far, blant annet har spilt med The Blind Boys of Alabama og Knut Reiersrud.

De mener musikken er øyeblikkets kunst, og Adams og Camaras tredje album sammen er spilt inn live i studio — uten at det er mulig å «avsløre».

Trolig dreier det seg om en del improvisasjon, og nøkkelspor i så måte er «Djanfa Moja» og «Deep Sahara» (det siste var også med på ep-en «The Trance Sessions» fra i fjor) — begge snaut 15 minutter lange og med temaer som repeteres igjen og igjen, uten at det virker overdrevent eller ensformig.

Her flettes Adams' gitar, Camaras riti og vokal, Dave Smiths intense trommer og perkusjon og Billy Fullers messende bass sammen til et hypnotisk og transeliknende stykke verdensmusikk. Sjekk det ut!

Spiller på Cosmopolite under Oslo World Music Festival førstkommende fredag, 4. november.