Så kom den arabiske våren. Nå arver nye makthavere gjelda.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
Det kommer fram i en ny rapport Kirkens Nødhjelp presenterer i dag.
Problematisk
Det aller meste av disse pengene er statsobligasjoner, som har blitt kjøt i løpet av de siste seks åra, ifølge rapporten.- Eksemplene illustrerer det problematiske ved investeringer i styresett som ikke holder demokratisk minstemål. Vi er nødt til å ta en grundig gjennomgang av praksisen med kjøp av statsgjeld gjennom Oljefondet, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.
Rapporten viser at Norge for første gang kjøpte statsobligasjoner fra Tunisia i 2004, og at beløpet økte kraftig i 2005 - et år der innbyggerne i landet opplevde restriksjoner på pressefrihet og angrep på politiske oppisjonelle.
Har kuttet Burma
Statssekretær Hilde Singsaas i Finansdepartementet opplyser at Norge blant annet har kuttet investeringene i Burma, men mener det er viktig å ikke bruke fondet som et utenrikspolitisk tiltak.- Vi er opptatt av at fondet ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel, og mener vi bør legge lista høyt før man avskjærer investeringer i et enkeltland, sier Singsaas til Dagbladet.
- Vi foreslo i 2010 å etablere en generell regel som definerer hva som skal til for at fondet skal avskjæres fra å investere i statsobligasjoner fra enkeltland. Blant annet må det være omfattende internasjonale sanksjoner som Norge har sluttet seg til, sier Singsaas videre.
- Vi legger lista høyt fordi vi er opptatt av at dette ikke skal brukes som et utenrikspolitisk tiltak.
50 land
Singsaas opplyser at oljefondet har investert i over 50 land.- Enkelte av de landene som omtales som verstingland utsteder ikke engang statsobligasjoner, men per i dag er det bare Burma som er utelukket.














Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen