Flere faktorer kan bidra til å svekke økonomien din. Her er ekspertenes beste tips og råd.
Send tips til Dagbladet.no MMS/SMS: 2400 Tlf: 2400 0000 e-post: 2400@db.no
SENIOR RÅDGIVER: Gisle Høyland, Norsk Familieøkonomi. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
HVIS SAMLIVET RYKER
• En skilsmisse kan kortslutte økonomien, spesielt hvis det juridiske ikke er i orden. Hele 40 prosent av gifte nordmenn ville ikke kunne beholdt boligen, ifølge en undersøkelse fra Nordea. I aldersgruppen 25 til 34 år er det over halvparten som ikke vil ha råd til å bli boende.
Råd for samboere:
• Skriv samboeravtale hvor det klargjøres hvem som eier hva.
• Kjøp bolig sammen, eller kjøp deg inn i partneren din sin bolig. Du får ikke igjen oppspist mat og verdistigning på bolig ved brudd.
• Tegn gjensidig testamente.
Samboere uten felles barn• har ikke arverett, men med testament kan de arve alt.
• Ha en konto for fellesutgifter, men atskilt økonomi ellers.
• Tegn livsforsikring, det kan sikre deg økonomisk hvis partneren din skulle falle bort. Samboere med felles barn har også begrenset arverett (maks 4G).
Råd for gifte:
• Gaver og verdier du tok med deg inn i ekteskapet skal ikke deles ved skilsmisse. Man får bare arven med seg i et skilsmisseoppgjør hvis den kan spores.
• Med særeie får du ikke en del av verdistigningen. Tenk deg derfor godt om før du skriver under.
• Sørg for eierandel i bolig og annen eiendom. Skriv testamente.
• Ektefeller uten felles barn arver halvparten, min 6G.
Råd for samboere:
• Skriv samboeravtale hvor det klargjøres hvem som eier hva.
• Kjøp bolig sammen, eller kjøp deg inn i partneren din sin bolig. Du får ikke igjen oppspist mat og verdistigning på bolig ved brudd.
• Tegn gjensidig testamente.
Samboere uten felles barn• har ikke arverett, men med testament kan de arve alt.
• Ha en konto for fellesutgifter, men atskilt økonomi ellers.
• Tegn livsforsikring, det kan sikre deg økonomisk hvis partneren din skulle falle bort. Samboere med felles barn har også begrenset arverett (maks 4G).
Råd for gifte:
• Gaver og verdier du tok med deg inn i ekteskapet skal ikke deles ved skilsmisse. Man får bare arven med seg i et skilsmisseoppgjør hvis den kan spores.
• Med særeie får du ikke en del av verdistigningen. Tenk deg derfor godt om før du skriver under.
• Sørg for eierandel i bolig og annen eiendom. Skriv testamente.
• Ektefeller uten felles barn arver halvparten, min 6G.
FORBRUKERØKONOM: Christine Warloe, Nordea
RÅD TIL FORBRUKEREN
• Ikke påfør seg selv unødvendig gjeld.
• Regn ut hvor mye renteøkning du tåler.
• Vurder fastrente hvis du ønsker/trenger forutsigbare utgifter.
• Benytt lavrentetida til å nedbetale mer på boliglånet !til et mer komfortabelt nivå. Gjerne 70-75 prosent.
• Tenk på om du klarer å betjene lånet hvis inntekten !din halveres: Hva hvis det !utenkelige skulle skje og du ble ufør? Eller at du f.eks må betjene gjelda alene på grunn av dødsfall. Som sikkerhet bør alle derfor vurdere livsforsikring.
• Spar før du bruker penger på unødvendige fristelser.
• Opparbeid deg en buffer på 2-3 månedsinntekter slik at du er rustet for uforutsette hendelser.
Kilde: Forbrukerøkonom DnB NOR, Silje Sandmæl.
• Regn ut hvor mye renteøkning du tåler.
• Vurder fastrente hvis du ønsker/trenger forutsigbare utgifter.
• Benytt lavrentetida til å nedbetale mer på boliglånet !til et mer komfortabelt nivå. Gjerne 70-75 prosent.
• Tenk på om du klarer å betjene lånet hvis inntekten !din halveres: Hva hvis det !utenkelige skulle skje og du ble ufør? Eller at du f.eks må betjene gjelda alene på grunn av dødsfall. Som sikkerhet bør alle derfor vurdere livsforsikring.
• Spar før du bruker penger på unødvendige fristelser.
• Opparbeid deg en buffer på 2-3 månedsinntekter slik at du er rustet for uforutsette hendelser.
Kilde: Forbrukerøkonom DnB NOR, Silje Sandmæl.
FORBRUKERØKONOM:Silje Sandmæl, DnB NOR. Foto: Håkon Eikesdal
HVIS RENTA GÅR OPP
75 prosent av nordmenn ikke er bekymret for renteutviklingen de neste 12 månedene, ifølge en ny undersøkelse av Synovate for DnB NOR.
• Et boliglån på to millioner vil koste deg ca. 1000 kroner mer i måneden hvis renten øker med ett prosentpoeng. Norges Banks rentebane viser at styringsrenten skal opp med et prosentpoeng fra dagens nivå i utkanten av 2013.
• Hvis du ikke tåler høyere lånekostnader bør du vurdere å binde boliglånet.
• Et boliglån på to millioner vil koste deg ca. 1000 kroner mer i måneden hvis renten øker med ett prosentpoeng. Norges Banks rentebane viser at styringsrenten skal opp med et prosentpoeng fra dagens nivå i utkanten av 2013.
• Hvis du ikke tåler høyere lånekostnader bør du vurdere å binde boliglånet.
(Dagbladet): Statsminister Jens Stoltenberg er redd for at det økonomiske tilbakeslaget i Europa kan ramme Norge hardere nå enn i kriseåra 2008 og 2009.
Men nordmenn flest fortsetter å være optimistiske når det kommer til privatøkonomien: Bare seks prosent av nordmenn tror at privatøkonomien blir dårligere det neste året. 28 prosent tror den blir bedre, og 64 prosent tror på uendret økonomi, ifølge DnB NORs forbrukerbarometer som Synovate nylig har gjennomført.
Likevel er du aldri helt sikret; Ulykke, sykdom, samlivsbrudd, arbeidsledighet og renteøkning er blant de viktigste faktorene som kan påvirke økonomien din.
Dagbladet har snakket med tre eksperter som deler sine beste råd for hvordan man sikrer seg mot og best takler økonomiske utfordringer.
- Folk flest vil tåle uforutsette hendelser. Men mange har de siste åra tilegnet seg «høy sigarføring-vaner», og lever med høye gjeldsforpliktelser. For disse kan en omstilling til en eventuell arbeidsledighet og et høyere rentenivå være en stor utfordring, sier senior rådgiver i Norsk Familieøkonomi, Gisle Høyland.
- Folk burde være mer opptatt av å bygge et sikkerhetsnett rundt seg, og i større grad planlegge for det uforutsette, sier forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe.
Hun oppfordrer til å opparbeide en buffer på to til tre månedsinntekter for å være rustet for uforutsette hendelser.
- Bufferen redder deg ikke fra de virkelig alvorlige hendelsene, men kan gjøre deg mer forberedt på ting som dukker opp, sier Warloe.
- 40 prosent av nordmenn har ingen eller for lav økonomisk buffer. Personer med gjeld eller andre økonomiske forpliktelser bør ha minst to måneders lønn i buffer. De med uforutsigbar økonomi og store svingninger i lønna bør kanskje ha så mye som seks, sier Christine Warloe.
- Det er bra at norske forbrukere holder hjulene i gang, men når usikkerheten råder slik som nå, er det grunn til å være mer måteholden og forsiktig enn før, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB NOR.
- Optimisme er bra, men det er blåøyd å tro at ruskeværet bare vil passere Norge hvis det blåser opp til skikkelig storm i Europa, sier Sandmæl.
Til tross for at renta spås å holdes lav lenge, er det stor usikkerhet.
- Rentenivået er unormalt lavt og du må tenke på at et boliglån er langsiktig, gjerne over 20 år eller mer. Tenk på at du skal leve med boliglånet også i framtida, ikke bare ut ifra dagens rentenivå, sier Sandmæl.
Men nordmenn flest fortsetter å være optimistiske når det kommer til privatøkonomien: Bare seks prosent av nordmenn tror at privatøkonomien blir dårligere det neste året. 28 prosent tror den blir bedre, og 64 prosent tror på uendret økonomi, ifølge DnB NORs forbrukerbarometer som Synovate nylig har gjennomført.
Likevel er du aldri helt sikret; Ulykke, sykdom, samlivsbrudd, arbeidsledighet og renteøkning er blant de viktigste faktorene som kan påvirke økonomien din.
Dagbladet har snakket med tre eksperter som deler sine beste råd for hvordan man sikrer seg mot og best takler økonomiske utfordringer.
Økonomisk buffer
Ekspertene understreker viktigheten av en buffer.- Folk flest vil tåle uforutsette hendelser. Men mange har de siste åra tilegnet seg «høy sigarføring-vaner», og lever med høye gjeldsforpliktelser. For disse kan en omstilling til en eventuell arbeidsledighet og et høyere rentenivå være en stor utfordring, sier senior rådgiver i Norsk Familieøkonomi, Gisle Høyland.
- Folk burde være mer opptatt av å bygge et sikkerhetsnett rundt seg, og i større grad planlegge for det uforutsette, sier forbrukerøkonom i Nordea, Christine Warloe.
Hun oppfordrer til å opparbeide en buffer på to til tre månedsinntekter for å være rustet for uforutsette hendelser.
- Bufferen redder deg ikke fra de virkelig alvorlige hendelsene, men kan gjøre deg mer forberedt på ting som dukker opp, sier Warloe.
- 40 prosent av nordmenn har ingen eller for lav økonomisk buffer. Personer med gjeld eller andre økonomiske forpliktelser bør ha minst to måneders lønn i buffer. De med uforutsigbar økonomi og store svingninger i lønna bør kanskje ha så mye som seks, sier Christine Warloe.
- Det er bra at norske forbrukere holder hjulene i gang, men når usikkerheten råder slik som nå, er det grunn til å være mer måteholden og forsiktig enn før, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DnB NOR.
Optimister
Bare én prosent tror at verdensøkonomien vil påvirke økonomien deres det kommende året, ifølge DnB NORs forbrukerbarometer.- Optimisme er bra, men det er blåøyd å tro at ruskeværet bare vil passere Norge hvis det blåser opp til skikkelig storm i Europa, sier Sandmæl.
Til tross for at renta spås å holdes lav lenge, er det stor usikkerhet.
- Rentenivået er unormalt lavt og du må tenke på at et boliglån er langsiktig, gjerne over 20 år eller mer. Tenk på at du skal leve med boliglånet også i framtida, ikke bare ut ifra dagens rentenivå, sier Sandmæl.
VED SYKEFRAVÆR
Blir du syk, har du som arbeidstaker rett til sykepenger fra første sykefraværsdag.
• Sykepenger kan du få opptil ett år. Fra folketrygden får du maksimalt 6G, men hvis du tjener mer kan du sjekke med arbeidsgiveren din om de dekker resten slik at du får full lønn.
• Etter et år med sykepenger går du over til arbeidsavklaringspenger. Da reduseres inntekten ytterligere. Det er et vilkår at du har redusert arbeidsevnen med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt, maks 6G (313.695 kroner).
Forsikring
Forsikring ved alvorlig sykdom. Kan gi økonomisk sikkerhet hvis man bli alvorlig syk og trenger pause fra jobb eller penger! til å eventuelt kjøpe seg behandling.
• Sykepenger kan du få opptil ett år. Fra folketrygden får du maksimalt 6G, men hvis du tjener mer kan du sjekke med arbeidsgiveren din om de dekker resten slik at du får full lønn.
• Etter et år med sykepenger går du over til arbeidsavklaringspenger. Da reduseres inntekten ytterligere. Det er et vilkår at du har redusert arbeidsevnen med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade. Arbeidsavklaringspengene utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt, maks 6G (313.695 kroner).
Forsikring
Forsikring ved alvorlig sykdom. Kan gi økonomisk sikkerhet hvis man bli alvorlig syk og trenger pause fra jobb eller penger! til å eventuelt kjøpe seg behandling.
VED ARBEIDSLEDIGHET
Usikre tider gjør at flere vil være mer utsatt. De med store svingninger i inntekt bør ha en økonomisk buffer på tre til seks måneders lønn.
• Sjekk dine rettigheter og muligheter hos NAV og hold aktiviteten oppe med tanke! på jobbsøking. Bruk sosiale medier og debattforum for å få råd og tips fra mennesker i samme situasjon.
• Husk å ha forsikrings8ordninger på deg og dine nærmeste tilpasset din/deres livssituasjon. Blir du arbeidsledig over lengre tid, kan det! gi helsemessige utfordringer, og i verste fall føre til at du blir minst 50 prosent arbeidsufør. Da kan inntektene bli dramatisk redusert.
Dagpenger
• Dagpengene tilsvarer i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt, men inntekter over 6G (475.296 kroner) regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Inntektsfallet kan derfor være betydelig.
• Hvor lenge du kan få dagpenger avhenger inntekten! i kalenderåret før, eller gjennomsnitt av inntekt i de tre siste kalenderårene før du søker om dagpenger.
• 104 uker ved arbeidsinntekt på minst 2* 1G (folketrygdens grunnbeløp: 79.216 kroner).
• 52 uker ved arbeidsinntekt lavere enn 2*1G
• Sjekk dine rettigheter og muligheter hos NAV og hold aktiviteten oppe med tanke! på jobbsøking. Bruk sosiale medier og debattforum for å få råd og tips fra mennesker i samme situasjon.
• Husk å ha forsikrings8ordninger på deg og dine nærmeste tilpasset din/deres livssituasjon. Blir du arbeidsledig over lengre tid, kan det! gi helsemessige utfordringer, og i verste fall føre til at du blir minst 50 prosent arbeidsufør. Da kan inntektene bli dramatisk redusert.
Dagpenger
• Dagpengene tilsvarer i gjennomsnitt 62,4 prosent av tidligere inntekt før skatt, men inntekter over 6G (475.296 kroner) regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Inntektsfallet kan derfor være betydelig.
• Hvor lenge du kan få dagpenger avhenger inntekten! i kalenderåret før, eller gjennomsnitt av inntekt i de tre siste kalenderårene før du søker om dagpenger.
• 104 uker ved arbeidsinntekt på minst 2* 1G (folketrygdens grunnbeløp: 79.216 kroner).
• 52 uker ved arbeidsinntekt lavere enn 2*1G
HVIS DU BLIR UFØR
• Ifølge NAV er én av ti nordmenn mellom 18 og 67 år uføre. Kvinner mellom 35 og 67 år er spesielt utsatt, da 30 prosent i denne alderen blir uføre.
• Bare to av ti nordmenn vet hva inntekten deres vil bli hvis de skulle bli uføre. De unge, som er mest utsatt, har minst kjennskap til følgene, ifølge en landsomfattende spørreundersøkelse fra Vital/DnB NOR.
Regelverket for personer som ikke har oppnådd! arbeidsinntekt:
• Ved varig arbeidsuførhet før fylte 26 år beregnes tilleggspensjon ut fra 3,5 pensjonspoeng (tilsvarer en inntekt på 4,5 G). Den nåværende minstegarantien innebærer at ytelsene til gifte unge uføre er garantert en ytelse på 2,32 G (183 781 kroner) og enslige unge uføre er garantert 2,47 G (195.664 kroner).
• Varig uførhet etter fylte 26 år får tilsvarende minste pensjonsnivå i alderspensjonen.
Det finnes to typer uføreforsikring:
• Uførepensjon/uførerente: En månedlig utbetaling for å dekke gapet til den reduserte inntekten du får hvis du skulle bli ufør. Varer fram til pensjonsalder.
• Uførekapital: En engangsutbetaling ved varig uførhet, som kan brukes til å f.eks. slette gjeld. !Viktig personforsikring:
- En «utbetaling ved død-forsikring» er spesielt aktuell for dem som lever i et samliv med samboer eller ektefeller og/eller har forsørgeransvar. Forsikringssummen bør tilsvare din samlede gjeld. Denne utbetalingen sikrer at partneren din kan ha mulighet til å beholde f.eks. boligen, sier Warloe.
• Bare to av ti nordmenn vet hva inntekten deres vil bli hvis de skulle bli uføre. De unge, som er mest utsatt, har minst kjennskap til følgene, ifølge en landsomfattende spørreundersøkelse fra Vital/DnB NOR.
Regelverket for personer som ikke har oppnådd! arbeidsinntekt:
• Ved varig arbeidsuførhet før fylte 26 år beregnes tilleggspensjon ut fra 3,5 pensjonspoeng (tilsvarer en inntekt på 4,5 G). Den nåværende minstegarantien innebærer at ytelsene til gifte unge uføre er garantert en ytelse på 2,32 G (183 781 kroner) og enslige unge uføre er garantert 2,47 G (195.664 kroner).
• Varig uførhet etter fylte 26 år får tilsvarende minste pensjonsnivå i alderspensjonen.
Det finnes to typer uføreforsikring:
• Uførepensjon/uførerente: En månedlig utbetaling for å dekke gapet til den reduserte inntekten du får hvis du skulle bli ufør. Varer fram til pensjonsalder.
• Uførekapital: En engangsutbetaling ved varig uførhet, som kan brukes til å f.eks. slette gjeld. !Viktig personforsikring:
- En «utbetaling ved død-forsikring» er spesielt aktuell for dem som lever i et samliv med samboer eller ektefeller og/eller har forsørgeransvar. Forsikringssummen bør tilsvare din samlede gjeld. Denne utbetalingen sikrer at partneren din kan ha mulighet til å beholde f.eks. boligen, sier Warloe.
Anbefal artikkelen via e-post
Anbefal artikkelen via mobil
Skriv ut artikkelen