Enrico Rava, Gianluigi Trovesi og Gianni Coscia atskillig mer overbevisende enn Silvio Berlusconi.
ENRICO RAVA QUINTET: Vakkert og vitalt fra den italienske veteranen.
«Tribe»
- Artist: Enrico Rava Quintet
- Plateselskap: ECM/Musikkoperatørene
TROVESI & COSCIA: Unik duo på nye eventyr med den skjønne Hélène o.a.
«Frère Jacques: Round about Offenbach»
- Artist: Gianluigi Trovesi & Gianni Coscia
- Plateselskap: ECM/Musikkoperatørene
TÉREZ MONTCALM: I overkant dramatisk hyllest.
«Here's To You — Songs for Shirley Horn»
- Artist: Térez Montcalm
- Plateselskap: EmArcy/Universal
ALBUM: Om Italia befinner seg farlig nær økonomisk og politisk krise, virker italiensk jazz stadig å være på trygg grunn. En av årsakene er som så ofte før trompetisten Enrico Rava (72).
Med «Tribe» forlenger han de siste åras rad av glødende, melodibaserte album, historier fortalt med den fulltonende, legatovakre trompettonen som hovedstemme.
Kvintetten hans, forsterket på fire låter med gitaristen Giacomo Ancillotto, tolker nye og tidligere innspilte Rava-komposisjoner, og nok en gang er den fine trombonisten Gianluca Petrella Ravas klanglige hovedpartner i musiseringen. To nye, unge stortalenter, bassisten Gabriele Evangelista og pianisten Giovanni Guidi, mer enn antyder en formidabel rekrutteringsrikdom i italiensk jazz, og den garvede trommeslageren Fabrizio Sferra glir også godt inn i Ravas musikalske univers.
Spesielt er han et nødvendig uromoment i all den melodiske skjønnheten som Rava — i likhet med sin polske kollega Tomasz Stanko — synes å bli mer og mer opptatt av å formidle, uten å henfalle til billig sentimentalitet.
TO andre italienske veteraner av det mer eventyrlige slaget er klarinettisten Gianluigi Trovesi (67) og trekkspilleren Gianni Coscia (80), kjent fra bl a de to ECM-utgivelsene «In Cerca di cibo» (2000) og «Round about Weill» (2005).
På «Frère Jacques. Round about Offenbach» tar duoen for seg den frodige tysk-franske komponisten Jacques Offenbach (1819-80) og spiller noen av melodiene hans og/eller improvisere sømløst samkjørt videre på dem på sedvanlig humørfylt og virtuost vis.
Nok en gang har Umberto Eco skrevet det lille essayet i tekstheftet, og kaster lys over både Offenbach, Trovesi, Coscia og andre av livets pussigheter i løpet av noen få avsnitt. Det hele swinger så vel lunt som skarpt på sin komplett egendefinerte måte der duoen sørger for at kjente strofer som «Can-Can», «Jeg er den skjønne Hélène» og sanger fra «Hoffmanns eventyr» aldri mer blir akkurat de samme.
FRA slutten av 1980-tallet og fram til 2003 var kombinasjonen Shirley Horn (1934-2005), et flygel og en ballade noe av det fineste jazzen kunne by på. Til eget akkompagnement — hun var en utmerket pianist — sang hun med en dirrende, tilbakeholdt intensitet som gjorde hver sang til et minimalistisk lite drama.
Når den kanadiske sangeren Térez Montcalm (48) nå velger å hylle henne gjennom sine egne tolkninger av et typisk Horn-repertoar på albumet «Here's To You — Songs for Shirley Horn», gaper hun derfor over en munnfull som virkelig krever sin kvinne.
MONTCALM - hun kommer til Cosmopolite i Oslo med sin Horn-hyllest lørdag 12. november - har rock- og jazzbakgrunn, men låter mer som Eartha Kitt i sanger som «Here's To Life» og «You Won't Forget Me».
Der Horns faktefrie tekstformidling er sensuell, låter Montcalms forsert «nattklubbsensuell».
Selv om hun er i utmerket selskap med Horns faste trommeslager, Steve Williams; pianist Gil Goldstein og bassist Rufus Reid, med gjestebidrag fra trompeter Roy Hargrove og saksofonist Ernie Watts, blir versjonene aldri annet enn litt teatralske, men likevel blekere utgaver av Shirley Horns. Montcalm er saktens god nok på sin måte, men her legger hun seg så tett opp til Horn at hun bare tidvis kommer løs fra skyggen hennes, og blir mest av alt en påminnelse om hvor god Shirley Horn egentlig var før diabetes tok henne av dage i en alder av 71 år.
Med «Tribe» forlenger han de siste åras rad av glødende, melodibaserte album, historier fortalt med den fulltonende, legatovakre trompettonen som hovedstemme.
Kvintetten hans, forsterket på fire låter med gitaristen Giacomo Ancillotto, tolker nye og tidligere innspilte Rava-komposisjoner, og nok en gang er den fine trombonisten Gianluca Petrella Ravas klanglige hovedpartner i musiseringen. To nye, unge stortalenter, bassisten Gabriele Evangelista og pianisten Giovanni Guidi, mer enn antyder en formidabel rekrutteringsrikdom i italiensk jazz, og den garvede trommeslageren Fabrizio Sferra glir også godt inn i Ravas musikalske univers.
Spesielt er han et nødvendig uromoment i all den melodiske skjønnheten som Rava — i likhet med sin polske kollega Tomasz Stanko — synes å bli mer og mer opptatt av å formidle, uten å henfalle til billig sentimentalitet.
TO andre italienske veteraner av det mer eventyrlige slaget er klarinettisten Gianluigi Trovesi (67) og trekkspilleren Gianni Coscia (80), kjent fra bl a de to ECM-utgivelsene «In Cerca di cibo» (2000) og «Round about Weill» (2005).
På «Frère Jacques. Round about Offenbach» tar duoen for seg den frodige tysk-franske komponisten Jacques Offenbach (1819-80) og spiller noen av melodiene hans og/eller improvisere sømløst samkjørt videre på dem på sedvanlig humørfylt og virtuost vis.
Nok en gang har Umberto Eco skrevet det lille essayet i tekstheftet, og kaster lys over både Offenbach, Trovesi, Coscia og andre av livets pussigheter i løpet av noen få avsnitt. Det hele swinger så vel lunt som skarpt på sin komplett egendefinerte måte der duoen sørger for at kjente strofer som «Can-Can», «Jeg er den skjønne Hélène» og sanger fra «Hoffmanns eventyr» aldri mer blir akkurat de samme.
FRA slutten av 1980-tallet og fram til 2003 var kombinasjonen Shirley Horn (1934-2005), et flygel og en ballade noe av det fineste jazzen kunne by på. Til eget akkompagnement — hun var en utmerket pianist — sang hun med en dirrende, tilbakeholdt intensitet som gjorde hver sang til et minimalistisk lite drama.
Når den kanadiske sangeren Térez Montcalm (48) nå velger å hylle henne gjennom sine egne tolkninger av et typisk Horn-repertoar på albumet «Here's To You — Songs for Shirley Horn», gaper hun derfor over en munnfull som virkelig krever sin kvinne.
MONTCALM - hun kommer til Cosmopolite i Oslo med sin Horn-hyllest lørdag 12. november - har rock- og jazzbakgrunn, men låter mer som Eartha Kitt i sanger som «Here's To Life» og «You Won't Forget Me».
Der Horns faktefrie tekstformidling er sensuell, låter Montcalms forsert «nattklubbsensuell».
Selv om hun er i utmerket selskap med Horns faste trommeslager, Steve Williams; pianist Gil Goldstein og bassist Rufus Reid, med gjestebidrag fra trompeter Roy Hargrove og saksofonist Ernie Watts, blir versjonene aldri annet enn litt teatralske, men likevel blekere utgaver av Shirley Horns. Montcalm er saktens god nok på sin måte, men her legger hun seg så tett opp til Horn at hun bare tidvis kommer løs fra skyggen hennes, og blir mest av alt en påminnelse om hvor god Shirley Horn egentlig var før diabetes tok henne av dage i en alder av 71 år.
