FILM: Jason Statham-fabrikken produserer for harde livet og gjør gode penger på ujevn kvalitet. Hvis vi skal føre statistikk, er hver tredje film verdt å få med seg: «Killer Elite» er bedre enn «Blitz», men svakere enn «The Mechanic» og generelt lite å rope hurra for. Man har tross alt hatt 70 millioner dollar til rådighet, omtrent det dobbelte av vanlig Statham-budsjett, så dette burde blitt bedre.  

Det samme tenkte nok Robert De Niro og Clive Owen da de takket ja til å reise «down under» for å spille inn et opus som stort sett foregår i London og Oman.  

Dessuten er filmen muligens bygd en sann historie. Det vil si, Ranulph Fiennes, bedre kjent som «the world?s greatest living explorer», ifølge Guinness rekordbok, skrev i 1991 «The Feather Men», som fortalte historien om et gjeng leiemordere som likviderer britiske spesialsoldater på oppdrag fra en sjeik i Oman, siden de samme soldatene har drept sjeikens sønn. I filmversjonen har sjeiken tre drepte sønner, én per britisk soldat, uten at det gjør historien mer spennende.  

Herlig retro

Eks-soldat Danny Bryce (Statham) har trukket seg tilbake fra livet som likvideringsekspert etter å ha drept en far foran sønnens øyne. Han lever på landet i Australia, men tvinges tilbake i tjeneste når kollega Hunter (De Niro) kidnappes av nevnte sjeik, som krever at Danny dreper de tre spesialsoldatene som har myrdet sønnene hans. Danny prøver en snarvei, men etter å ha plaffet ned et par arabiske livvakter, tar han likevel oppdraget, godt hjulpet av han norskættede fra «Prison Break».  

Det beste med «Killer Elite» er bilparken anno 1981: Mini, Rover og Cortina i London, padder og Peugeot i Paris, Mercedes i ørkenen. Spør du meg, burde alle actionfilmer foregå på 70-tallet, uten mobil, GPS, DNA og andre hjelpemidler som skyver det menneskelige i bakgrunnen.  

Drøvtygd  

Dessverre har ikke regissør Gary McKendry, en irsk debutant med bakgrunn fra reklame, utnyttet dette i særlig grad. Det handler mye om skjeggstubber, solbriller og barske menn som slår hverandre helseløse uten å få en skramme. Dialogen er beinhard, men klisjéfylt. Den kreative hjernehalvdelen går på sparebluss når du velger å ta med drøvtygde replikker som denne: Selv om du er paranoid, betyr ikke det at skurkene ikke forfølger deg.  

«Killer Elite» er trolig inspirert av suksessen til «The Expendables» og «Red», filmer der middelaldrende menn ordner opp. Bortsett fra det, er den lite inspirert.