Pina Bausch ville utvide dansens dimensjoner. Nå hylles hun i 3D.

Tips oss 2400
FILMVENNLIG KOREOGRAFI: «Café Müller» er en av Pina Bausch mest kjente koreografier. Da Wim Wenders så den i 1985 bestemte han seg for å lage film om henne. Koreografien er naturligvis også med i filmen. Noen vil huske den fra Pedro Almodóvar-filmen «Snakk til henne». Foto: Arthaus

FILMVENNLIG KOREOGRAFI: «Café Müller» er en av Pina Bausch mest kjente koreografier. Da Wim Wenders så den i 1985 bestemte han seg for å lage film om henne. Koreografien er naturligvis også med i filmen. Noen vil huske den fra Pedro Almodóvar-filmen «Snakk til henne». Foto: Arthaus

Pina Bausch

•Tysk dansekunstner. Født 27. juli 1940, død 30. juni 2009.
•Utdannet danser ved Folkwang i Essen og Juilliard i New York.
•Debuterte som danser ved Metropolitan Opera i New York, men returnerte til Tyskland i 1962.
•Danset og koreograferte for Folkwang-balletten fra 1962 til 1969, da hun ble leder for kompaniet. Hun ledet det til 1973.
•Ledet Wuppertal Tanztheater Pina Bausch fra 1973 fram til sin død.
•Blant hennes mest kjente koreografier er «Café Müller», «Le Sacre du Printemps», «Nelken» og «Kontakthof».
•Fikk en lang rekke priser, blant dem Nijinskij-prisen, Kyoto-prisen, Bessie og Goethe-prisen, samt flere æresdoktorater.
Kilder: Wuppertal Tanztheater Pina Bausch, Store Norske Leksikon, Encyclopædia Britannica, Den Norske Opera og Ballett, The Guardian.
TIL MINNE OM PINA: I «Pina» skaper danserne koreografier ute i naturen, til minne om Pina Bausch. Den typiske Bausch-rekken er naturligvis med. Foto: Arthaus

TIL MINNE OM PINA: I «Pina» skaper danserne koreografier ute i naturen, til minne om Pina Bausch. Den typiske Bausch-rekken er naturligvis med. Foto: Arthaus

Wim Wenders

•Tysk filmregissør. Født 14. august 1945.
•Studerte film på filmakademiet i München.
•Regidebuterte med «Die Angst der Tormanns beim Elfmeter» i 1971.
•Blant hans mest kjente filmer er «Paris, Texas», «Lidenskapens vinger», «Buena Vista Social Club» og «The Million Dollar Hotel».
•«Paris, Texas» fikk både Gullpalmen i Cannes og BAFTA-prisen, «Buena Vista» ble Oscar-nominert, «Tingenes Tilstand» fikk Gulløven i Venezia, og «The Million Dollar Hotel» fikk Sølvbjørnen i Berlin.
Kilder: Encyclopædia Britannica, Store Norske Leksikon, Internet Movie Database
DANS I 3D: «I mitt arbeid har jeg alltid lett etter noe jeg ennå ikke kjenner», sa Pina Bausch.

Hun ville vært fornøyd med å bli en filmpioner, en av de første dansekunstnerne som blir grundig presentert gjennom 3D-film.

Fortsatt finnes nemlig få dansefilmer i 3D: Kortfilmen «Ora» av Philippe Baylaucq, ungdomsfilmen «StreetDance 3D» av Max Giwa og Dania Pasquini og nå «Pina» av Wim Wenders.

Teknologien har ikke vært klar før nå, mener Wenders.


PINA BAUSCH var en frontfigur i teatralsk dans, en danseteaterpioner ofte beskrevet med merkelappen «avantgarde». Hun skapte ofte surrealistiske koreografier med brå innslag av realisme og svart humor.

Brutalitet var et hyppig tema. Hun hintet ofte til vold i arbeidene sine, særlig seksualisert vold. Fremmedgjøring, ydmykelse og angst var også temaer som gikk igjen.

Samtidig var hun en inkluderende koreograf.

Hun brukte en egen spørreteknikk der hun stilte danserne spørsmål de skulle svare på med bevegelse. Slik fikk hun dem til å gjenoppleve personlige erfaringer, som så ble brukt i verkene.

«Kontakthof» satte hun opp både med profesjonelle dansere, aldrende amatører og tenåringer. Hun brukte dansere i alle aldersgrupper og opptrådte selv til hun var godt opp i 60-årene.

Pina Bausch tok dessuten ofte inn naturelementer i forestillingene sine: Jord, vann, dødt løv, levende blomster.

I «Vollmond», som besøker Den Norske Opera og Ballett i november, og som også er sentral i «Pina», er både en diger klippe av en stein og litervis av vann elementer.


FØRSTE GANG Wim Wenders så Wuppertal Tanztheater Pina Bausch danse var da han så «Café Müller» i 1985.

Allerede da fortalte han henne at han ville lage en film om henne. Han måtte bare finne ut hvordan først.

- Det ble en intern spøk etter hvert. Hun ville spørre «Hva med å gjøre det nå, Wim?», og jeg ville svare «Jeg vet ennå ikke hvordan», har han fortalt.

Uvissheten varte til han så sin første 3D-film: U2-filmen «U2 - 3D» i 2007.

- Jeg ringte Pina allerede fra kinoen. «Nå vet jeg hvordan, Pina». Jeg trengte ikke å si mer, hun forsto, forteller han.

Men i 2007 var teknologien ennå ikke moden for å dokumentere den hastigheten dans krever. Wenders og Bausch ble enige om å begynne filmingen to år etter.

I mellomtiden planla de filmens innhold. De skrev manus og ble enige om hvilke koreografier som skulle med.


SOMMEREN 2009 skulle opptakene begynne. Men i juni ble Pina Bausch diagnostisert med kreft.

Bare fem dager etter at hun hadde fått diagnosen - og to dager før filmingen skulle ha begynt - døde hun.

«Pina» ble en annen film enn Wim Wenders hadde forestilt seg: En minnehyllest.

- Pina var mer enn hovedpersonen. Hun var selve grunnen til å lage filmen, sier han, som først ville skrinlegge planene da Bausch døde.

Danserne ville det annerledes.  Koreografiene som skulle brukes i filmen var valgt ut og opptakstid satt av, og de ønsket å hylle sin mangeårige samarbeidspartner.

De tok kontakt med Wenders, og argumenterte for å filme. Samme høst begynte opptakene.

- Akkurat da var Pinas blikk fortsatt på det hele! Vi tok prosjektet opp igjen og filmet «Café Müller», «Le Sacre du Printemps» og «Vollmond», sier Wenders.


ÅRET ETTER ble også «Kontakthof» tatt opp. Men hele filmkonseptet måtte forandres.

Planen hadde vært at Wenders og Bausch skulle dele ansvaret for regien. Hun skulle guide seerne gjennom sin koreografi og tankene bak.

Men Wenders hadde ikke rukket å filme Bausch. Hun hadde ikke en gang sett noe filmet i 3D og hadde ikke noe bilde av mediet.

Det fantes todimensjonal film og fotografier av henne. Bildene Wenders har brukt av henne i filmen er bearbeidet ut fra disse opptakene.

I resten av filmen brukes danserne hun arbeidet med og deres minner om henne.

De av dem som sto henne nærmest skapte sine egne minnesoloer som dansehyllester til henne for filmens skyld, og de forteller også om episoder de husker og diskusjoner de hadde med henne.

Noen av Pina Bauschs egne ord og tanker er med, og det samme er, selvfølgelig, koreografiene hun skapte. Men «Pina» har ikke tradisjonell handling.

Den er snarere en dansedokumentar der trinn, ord og minner føres sammen og blir til en stemningsrapport i flere lag.


WIM WENDERS har ønsket å komme nær dansen.

Han vil at kinopublikum skal føle at de står på scenen sammen med danserne. Og, kanskje aller helst, at Pina Bausch er der et sted, hun også.

«Hver detalj er viktig, hver forandring, for hvert skifte skaper annerledes effekter», sa Pina Bausch. «Jeg tillater ingenting jeg ikke kan tro på.»

«Pina 3D» er valgt som Tysklands Oscar-kandidat i år. Den er også nominert til årets European Film Award i kategorien for dokumentarer. Norsk kinopremiere er 4. november.
John Arne Markussen

Velkommen til debatt med utgangspunkt i artikkelen ovenfor. Tenk gjennom hvordan du vil framstå i det offentlige rom. Det er ikke forbudt å være anonym. Noen ganger kan det være påkrevet. Men i de fleste sammenhenger framstår en som skriver under fullt navn som mer interessant enn en som vil skjule sin identitet. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre i kommentarfeltet. Hensikten med en debatt er å bidra til å berike ordskiftet i det offentlige rom. Vi vil ikke ha trakassering, trusler og hatske meldinger i våre kommentarfelt.

Med vennlig hilsen John Arne Markussen, sjefredaktør

Debattregler

Mest kommentert

  • Sjokkmåling: Folket sier JA til billig-OL

    Sjokkmåling: Folket sier JA til billig-OL

    OL-motstandere snur i fersk Dagbladet-måling. (1518 innlegg) Les mer

  • - Supermakt <br> i dyp krise

    - Supermakt
    i dyp krise

    Professor Ole O. Moen fastslår at for første gang i historien har vi fått en generasjon amerikanere som er «dummere» enn sine foreldre. (1261 innlegg) Les mer

  • Frp sin ufordragelege nabo

    Frp sin ufordragelege nabo

    Mange har prøvd å knekke Frp-koden, men ingen har klart det. Ingen har klart å knekke SD-koden heller. (918 innlegg) Les mer

  • Slik kan det se ut når vår egen galakse kolliderer med den mye større naboen

    Slik kan det se ut når vår egen galakse kolliderer med den mye større naboen

    Ny datasimulering viser Melkeveiens skjebne. (765 innlegg) Les mer

  • - Jeg har aldri vært borti noen som er så opptatt av rang, titler og protokoll

    - Jeg har aldri vært borti noen som er så opptatt av rang, titler og protokoll

    Byrådslederen ut mot IOC. (636 innlegg) Les mer

  • - Støre hadde passet godt i IOC

    - Støre hadde passet godt i IOC

    Høyres Sveinung Stensland rystet over Støres OL-kritikk. (628 innlegg) Les mer

  • - Et paradoks at en nasjon som stopper opp når det er vinteridrett på TV-en sier nei

    - Et paradoks at en nasjon som stopper opp når det er vinteridrett på TV-en sier nei

    Esten O. Sæther om Høyres OL-nei. (613 innlegg) Les mer

  • Jeg må be et gråtende barn viske ut leksene sine

    Jeg må be et gråtende barn viske ut leksene sine

    - Det som kreves av oss foreldre i dag er helt ukompatibelt med vår moderne hverdag. (603 innlegg) Les mer