VANSKELIGE FORHOLD:  «Det finnes ingen holdbare argumenter mot en innkjøpsordning for tegneserier,» skriver artikkelforfatterne. Lars Fiske (t.v.) og Steffen Kverneland har gitt ut den kritikerroste Kanon-serien på et lite forlag. Foto: Bjørn Sigurdsøn/Scanpix
VANSKELIGE FORHOLD: «Det finnes ingen holdbare argumenter mot en innkjøpsordning for tegneserier,» skriver artikkelforfatterne. Lars Fiske (t.v.) og Steffen Kverneland har gitt ut den kritikerroste Kanon-serien på et lite forlag. Foto: Bjørn Sigurdsøn/ScanpixVis mer

Innkjøpsordning for tegneserier nå!

Tegneserieskapere må få kulturell likestilling.

Norske tegneseriealbum og -romaner har for lengst bevist seg som nyskapende og relevante, med lesertall i samme gate som litteraturen. Produksjonen av episke norske tegneserier har eksplodert siden nittitallet. Det er mange årsaker til det: Norsk kulturråds prosjektstøtteordning, små tegneserieforleggeres utrettelige idealisme og utholdende tegneserieskaperes vilje til å legge ned fulle arbeidsdager i noe de vet ikke kommer ut i tradisjonelle distribusjonskanaler.

begynner de store forlagene å oppdage de episke og litterære kvalitetene i tegneserier som om det er noe nytt. Som resultat har vi fått oversatt en rekke storverk, mens vår egen produksjonen forblir vanskelig. Noen forsøk er blitt gjort av de store, men det er fortsatt de små forlagene som drar lasset.

I mars 2011 sendte Grafill Tegneserier, sammen med Grafill, Tegnerforbundet, Forfatterforeningen og Oslo Comics Expo brev til kulturminister Anniken Huitfeldt og ba om at Norsk kulturråd skulle få tilleggsmidler til tegneserier. Tirsdag 4. oktober ble vi invitert til et møte i Kulturdepartementet for å diskutere utviklingen av tegneseriestøtten. Vi gjentok kravet.

VIL HA MER STATSSTØTTE: Martin Biehl er daglig leder i Grafill, Forening for norske grafiske designere og illustratører. Vis mer

I dag er ikke kvalitet et argument for innkjøp. De sporadiske innkjøpene framstår som svært tilfeldige. Innkjøpene bestemmes av om det er penger til overs i de øvrige innkjøpsordningene.

Det skaper en enorm uforutsigbarhet for forlag som velger å satse på tegneserier. Forleggere som velger å utgi serier, tar en enorm risiko. Den er mye høyere enn for romaner, fordi produksjonstida og trykkekostnadene er på et helt annet plan. Det er uholdbart at tegneserier ikke anerkjennes av det offentlige.

En tegneserieskaper lever i dag med ekstremt uforutsigbare arbeidsvilkår. Barne- og billedbøker har støtteordninger som gir dem langt bedre kår. Over tid har det gitt tegnerflukt fra tegneseriemediet over til billedbøker og andre felt. Det er svært vanskelig å leve av seriøs tegneseriekunst i Norge, og mange serieskapere har gitt opp.

VIL HA MER STATSSTØTTE: Håvard S. Johansen er tegneserieskaper og styreleder i Grafill Tegneserier. Vis mer

Det finnes ingen holdbare argumenter mot en innkjøpsordning for tegneserier. Det blir som å avvise tegneserier som selvstendig kunstmedium.

Tegneserieskapere må få kulturell likestilling. En innkjøpsordning vil øke kvaliteten på tegneseriene, og det gir spredningseffekt. Tegnere, bokdesignere, forlag, bokhandlere, kiosker, bibliotek og lesere vil alle nyte godt av bedre rammevilkår for serietegnere. I tillegg gir det ryddige kontrakts- og royaltyforhold for serieskapere.

Da statsbudsjettet ble lagt fram, la vi merke til at Norsk kulturråd har foreslått en økning på 5,8 millioner kroner til utvikling av litterære formål.

Blir det støtte til serietegnerne denne gangen, eller fortsetter alt som før?