ANMELDELSE: Det er lov å skru opp forventningene når to av Norges fremste tegneserieskapere slår seg sammen for å lage ungdomsbok.

Men det er også lett å bli bekymret, for Tor Erling Naas og Sigbjørn Lilleeng har ikke gått inn i noe tradisjonelt samarbeid ala Goscinny/Uderzo.

Veletablerte tegnere

De har i stedet laget en tegneserieroman i ordets mest bokstavelige forstand, altså femti prosent roman og femti prosent tegneserie.
Ringreven Naas, (f. 1965) som er best kjent under pseudonymet Tor Ærlig, og har gitt ut blant annet «Ser du meg nå?» og «Mare Frigoris» står for de rene tekstsidene, mens  Sigbjørn Lilleeng (f.1983), som tidligere har fanget unge voksne i all sin kvisetynne prakt i serien «Nebelgrad Blues» gjør tegneseriedelene.  

Sveve over byen

Hovedpersonen i boken, Martin, mistet faren sin da han var seks og siden den gang har han og moren flyttet hvileløst rundt. Nå har de akkurat ankommet Tøyen hvor Martin igjen må finne seg nye venner, noe som ikke alltid er like lett blant det helvetet de andre er i tenårene. Samtidig oppdager han farens gamle minidiscspiller og den rommer ikke bare lydene av farens død, den vekker også til live noe vilt og tidligere undertrykt i Martin.

En natt kommer han plutselig til seg selv ytterst på et bygårdstak midt på natta i bare trusa. Samtidig begynner taggeren «Apefjes» å skape overskrifter med sine ape-tagger på de mest umulig steder, som høyt oppe på Postgirobygget.

  

Uanstrengt ungdommelig

Boka var litt forvirrende i starten, før jeg skjønte at den verken var så realistisk eller lineær i tid som jeg først gikk ut i fra. Det kler det doble formatet godt, Naas og Lilleeng har dratt litt av superheltuniverset inn i ungdomsromansjangeren. Naas består også «forfatterprøven» med glans, hans Martin snakker et forfriskende troverdig ungdomsspråk, samtidig som teksten også byr på en rekke skildringer en voksenroman verdig.

Lilleengs tegninger hever seg over enhver kritikk. Han har videreført stilen fra Nebelgrad Blues, men her er han enda mer ekspressiv og eksperimentell. Lærer'n «Baloo» ser akkurat sånn ut, uten at han kun blir en karikatur, og den tøffe jenta Lili oser attitude med de største øynene vestenfor manga. 

Bare begynnelsen

Under første gjennomlesning ble jeg nærmest redd da jeg innså at sidetykkelsen til høyre var altfor tynn for at slutten skulle bli i nærheten av tilfredsstillende. Dermed var det for en gangs skyld med lettelse jeg leste ordet «Fortsettes...» på siste side.

Bok to kommer ikke før neste høst, men jeg er temmelig sikker på at de vil klare å innfri forventningene da også, selv om de nå er enda høyere.