BOKS: «Wish You Were Here» er den andre av tre Pink Floyd-utgivelser som gis den fulle resirkuleringsbehandlingen denne høsten. Bandets niende studioalbum er mindre av et lappeteppe enn «Dark Side of the Moon», med mer preg av musikalsk suite enn en samling enkeltlåter bundet sammen av lydeffekter. Det er lyden av et modnet band, med bedre kontroll over innholdet i verktøykassa.

Her går elektroniske lydmalerier og bluesbasert spacerock opp i en høyere, men dypest sett ganske konvensjonell enhet.

De to-tre beste låtene er blant de aller beste bandet har begått. Nøkkelsporet «Shine On You Crazy Diamond» er et slags ode til grunnlegger Syd Barrett og hans reise inn i galskapen. Det åpner og avslutter plata, og viser alt Floyd kan.

Med på kjøpet får man noe langhalm, og en generell følelse av at bandet er mindre nyskapende enn på tidligere plater.

Gitarist David Gilmour og den avdøde keyboardisten Rick Wright har begge nevnt «Wish You Were Here» som sin favoritt i bandets katalog, men det er «Dark Side of the Moon» som må kalles Floyds mesterverk.

REMASTRINGEN er gjort av «The Wall»-co-produsent James Guthrie, og gir forbedret innsikt i det grandiose lydbildet — for de som ikke allerede har den tilnærmet identiske utgaven i «Oh, By The Way»-boksen fra 2007.

Ekstramaterialet på cd, dvd og Blu-ray er mer enn de fleste vil orke, og mindre enn hardbarka fans kunne ønske seg.

Det er snakk om livestoff og et lite utvalg tidligere upubliserte studioopptak, servert i flere ulike lyd- og bildeformater. Blant de mest kuriøse innslagene er en versjon av «Wish You Were Here» med jazzfiolinisten Stéphane Grappelli, som jobbet sammen med Yehudi Menuhin i et annet av Abbey Roads studioer mens Pink Floyd holdt på med innspillingen.

Boksen inneholder flott grafisk materiale, men skuffende nok ikke lesestoff å snakke om. Til gjengjeld bys det igjen på klinkekuler, ølbrikker, skjerf og annen memorabilia for helt spesielt interesserte.

Dette med klinkekulene? Jeg googlegjetter meg til at det må være en referanse til strofen They must have taken my marbles away fra «The Trial» på «The Wall.

To lose one's marbles, som i å gå fra vettet, altså. Floyds forhold til galskap som tematikk har i sannhet vært både langvarig og innbringende.

DET MAN IKKE FÅR i Immersion-boksen, og som man egentlig burde fått til prisen, er James Guthries femkanals- og stereomikser av hele albumet i det audiofile Super Audio CD-formatet. Dette er av en eller annen grunn lisensiert ut til kvalitetsselskapet Analogue Productions, som utgir en egen hybrid SACD-utgave av «Wish You Were Here» , med amerikansk utgivelsesdato i dag.

Og så er det vinylutgaven, som selvsagt er den du egentlig skal ha. Særlig om du, som meg, fortsatt husker den sitrende følelsen da du som 14-åring rev den svarte krympeplasten av omslaget på originalutgaven.