ANMELDELSE: Situasjonene er dagligdagse og den ytre dramatikken sparsommelig i Angela Hagens debutnoveller.

Likevel er det mer enn tydelig at skikkelsene i «Mørk bil bak» befinner seg faretruende nær en grense.

Maktkamp

Ofte foregår det en maktkamp mellom to aktører i disse novellene. Den ene er betrakteren, som kjenner frustrasjonen over ikke å nå frem til - eller å ha kontroll over - den andre.

I åpningsnovellen skyves vi rett inn i et basketak mellom to unge ektefolk. Hun skal bare vise ham hva hun har lært på selvforsvarskurs, men situasjonen, som er sett med hans øyne, utvikler seg. Sjalusi, mistenksomhet og savn truer med å gjøre situasjonen farlig.

I bakgrunnen ligger alle de ikke-fortalte historiene, som bare forsiktig antydes. Likevel vibrerer de sterkt nok til at vi blir nysgjerrig på dem. Dette, samt dragkampen som foregår, gir en kraftig spenning til tekstene.

Det er det underliggende og tilbakeholdte som gjør situasjonene illevarslende.

Mørk bil bakfra

Den stilige tittelen signaliserer nettopp dette mørke og faretruende som nærmer seg. Og det nærmer seg bakfra. Uvarslet og katastrofalt. I tittelnovellen, der scenografien er en bilkupé, får den følelsesmessige dragkampen mellom det unge paret et stygt utfall.

Men minimalt sies direkte. Det er skikkelsenes tanker og handlinger, samt bildene i teksten, som taler sterkest. I ovennevte novelle er mannens fascinasjon for bilkirkegårder, for vrak som viser tegn på blodige sammenstøt, noe av det som gir en guffen stemning til teksten.

Sårt og stramt

Hagens skriver stramt og økonomisk. Her er få, om noen, overflødige passasjer. Novellene kan være dreid om ett sentralt bilde, som bilkirkegården. Ofte er det en konkret detalj som signaliserer uroen: Som i den fine teksten der en hjemkommen FN-soldaten fikler og fikler med Libanonringen. Eller i novellen der en ukebladfortelling griper inn i livet til en gammel dame.

Novellen om en mor som leter etter sønnen sin er, er en annen sterk og sår novelle, som igjen viser Hagens talent for knapt og presist å antyde det som er gått forut.

Alt det vesentlige ligger mellom linjene i denne sugende samlingen som med klarhet viser (heller enn beretter om) hvor risikofylt oppdemmede følelser kan være.